Kaia Huuse

Mye trist og noe fint fra Huuse.

CD: Kaia Huuses problem som artist er tilnærmingen til låtene, en kjølighet og slepende nonchalanse og en barnslig, småsur stemme som gjør at du ikke tror på henne. Dette kan godt være bevisst, men det virker som om hun ikke gidder å legge sjela si i sangen. Det er synd, for som tekstforfatter har hun ofte noe for seg.

Huuses fjerde album begynner svært bra, med det som må være hennes beste sang noensinne. For i «Liten lykke» viser hun hvordan det kan gjøres; en enkel og søt tekst, med et kledelig arrangement med bratsj og fiolin, framføres nærmest hviskende - og med en innlevelse som mangler på mye av albumet. «Ennå har du ikke hørt det» er heller ikke borte. Selvironi har hun også, på «Hæ?» setter hun igjen ord på en situasjon hun kjenner; «eldre» herre forelsker seg i ung dame. Gamlingkjæresten Jan Eggum er for øvrig med på to låter.