Kaiser Chiefs

Håndverk og arbeidsetikk.

KONSERT: TROMØY (Dagbladet): Kaiser Chiefs bærer kanskje ikke på de hippeste delene av britpoparven fra 90-tallet, men de er et substansielt band med utvilsomme håndverksferdigheter, en jovial sjarm og en work ethic i livesammenheng som kanskje bare et toppmotivert Queens Of The Stone Age var i nærheten av på Hovefestivalen i går. Og har du fet lyd i et nydelig amfi og en vestkledt Ricky Wilson i flott slag, så kan du vanskelig trå feil.

Det gjorde da heller ikke Leeds-bandet natt til onsdag, selv om de har en fiende som lurer i buskene: et ujevnt låtmateriale. Der de første singlene som «Oh My God» og «I Predict A Riot» og årets hit «Ruby» viser et singleband som tar sine Blur-aspirasjoner på alvor. De vet også å pushe sitt beste materiale både i singleformatet og på konsert _ det vitner om god selvinnsikt og selvkritisk sans. Men for hver sterke og halvgode Kaiser Chiefs-låt finner vi også en dårlig, en idé som ikke helt har landet, hvilket gjør at verken debuten «Employment» eller årets oppfølger «Yours Truly Angry Mob» kan regnes for å være fullendte album. På samme måte går det litt opp og ned i Kaiser Chiefs-settet også, men de er i hvert fall voldsomt imponerende de første 30-40 minuttene, hvor de får sine hits til å funkle av klassisk britisk popselvsikkerhet og trenger gjennom til et trøtt og vått publikum.

JOVIAL SJARM: Kaiser Chiefs og Ricky Wilson, her avbildet under årets Glastonbury-festival. Foto: SCANPIX/AP
JOVIAL SJARM: Kaiser Chiefs og Ricky Wilson, her avbildet under årets Glastonbury-festival. Foto: SCANPIX/AP Vis mer