Kaizer-Zahl uten identitet

- Pregløse greier, skriver anmelder Anders Grønneberg.

KONSERT: Det begynner å bli mange avleggere av Kaizers Orchestra _ sist ut er Kaizer-gitarist Geir Zahl. Først ut var frontfigur Janove Ottesen, som solodebuterte allerede i 2004 med melonkolsk pop. Senere samme år frontet Kaizer-gitarist Terje Vinterstø sin Skambankt-debut, og for et par uker siden kom bandet med sin andre plate _ en solid og aggressiv punkrock-dose.

Om en uke solodebuterer Geir Zahl, men det spørs om det blir en hyggelig tilvekst til Kaizer-buketten. Forventningen står ikke i taket etter konserten fredag kveld. Musikerne hans kan håndverket, og Zahls artistkollega Christer Knutsen gjorde en god figur med sine gitar- og tangentferdigheter _ og ikke minst med stemmen, som må sies å være bedre enn Zahls.

Geir Zahl har åpenbare vokalbegrensninger, uten at han skal beskyldes for å synge surt eller direkte dårlig. Stemmen er som reperoaret: Ordinært, ordinært og atter ordinært. Sjangermessig plasserer han seg i americana/heartland-landskapet, og søker seg mot artister som Tom Petty, Bruce Springsteen og John Mellencamp _ men uten identitet. Dette var pregløse greier. Og hvorfor i tillegg tvære ut og kjede publikum med intersigende gitarsolo-møl. Hva med litt adrenalin og ungdommlig hormonstrøm inn i årene, gutter...

AMERICANA-ROCKER: Geir Zahl( midten) framstår som en temmlig ordinær og identitetsløs americana-rocker. Til venstre Christer Knutsen. Foto: Anders Grønneberg
AMERICANA-ROCKER: Geir Zahl( midten) framstår som en temmlig ordinær og identitetsløs americana-rocker. Til venstre Christer Knutsen. Foto: Anders Grønneberg Vis mer