Kaizers Orchestra går i graven

Norges største band danset begravelsespolka på hjemmebane.

GRAVØL: Siste kapittel i Kaizers Orchestra-sagaen skrives denne helgen i DNB Arena i Stavanger. Foto: Tommy Ellingsen / DAGBLADET
GRAVØL: Siste kapittel i Kaizers Orchestra-sagaen skrives denne helgen i DNB Arena i Stavanger. Foto: Tommy Ellingsen / DAGBLADETVis mer

KONSERT: Jeg husker fremdeles en episode i kantinen på Lærerhøyskolen i Bergen da jeg jobbet der som sivilarbeider rundt årtusenskiftet. En mørkhåret kar kom bort til noen venner og meg og forsøkte å selge oss en demo av det nye bandet sitt. Han som forsøkte å pushe bandet sitt var Jan Ove Ottesen, student den gangen. Det var før han ble en av landets største rockestjerner og tok navnet Janove.

Promoteringsstuntet ble møtt med noe mellom avmålt entusiasme og høflig avslag. Men som verden har lært å kjenne, så ligger det ikke i Kaizers Orchestras natur å ta et nei for et nei. Så når man sitter her drøyt 14 år seinere i DNB Arena midt blant 5.500 siddiser og andre tilreisende, må man vel kunne si at den unge studenten kan peke nese og vel så det til skepsisen han ble møtt med den gangen.

Stigende suksess Kaizers-maskineriet har fra dag en rullet frem med mantraet om å knuse all motstand fra det etablerte. Med oss-mot-røkla-mottoet har også troppene av fotsoldater vokst seg større og sterkere i by og land. Arbeidsmetodene har blitt mer raffinerte, Kaizers-universet har ekspandert i form og innhold og jaggu har de ikke gått fra vindskeiv skranglerock til effektiv radiopop på sine eldre dager. Alt med stigende suksesskurve.

Merittlisten er det unødvendig å gyve løs på, men om man ser tilbake på de to siste ukene kan det nevnes at bandet samlet 20.000 folk på Koengen i Bergen og befinner seg midt i en konsertrekke i Stavanger som har omsatt nesten 50.000 billetter. Noe som er uhørt for alle andre enn internasjonale superstjerner, eventuelt a-ha på sitt største.

Så hvordan ter hovedpersonene seg oppi all abdiseringsviraken? Publikum spiser av hendene til Ottesen lenge før han har nådd frem til scenekanten, og det er allerede ballademomentum i salen før innledende «Aldri vodka, Violeta» har kommet seg gjennom introen. Når «Bøn fra Helvete» og «Tusen dråper regn» kommer i tospann noen effektive minutter senere, har Kaizerne og publikum allerede gått opp i en høyere enhet. Da kan de jo ikke annet enn å lene seg tilbake å la det stå til.

Parallelt univers Å være flue på veggen i DNB Arena er som å krype inn i et parallelt univers. Alt fra den lekre sceneriggen til kunsten på veggene og dekoren i taket er møysommelig planlagt for å passe inn i Kaizers-estetikken. DNB Arena-boblen speiler på mange måter den virkeligheten  bandet og alle deres fans har levd i de siste ti årene - de har alltid hatt sitt eget liv på siden av alle andre.

Det skal mye klabb til for at en forestilling som dette skal tryne. Publikum kan tekster, fakter og koreografi forlengs og baklengs, enten det er snakk om gamle slagere som «Kontroll på kontinentet», etervarmeren «Hjerteknuser» eller obskure saker som «Salt og Pepper». Bandet har alt de trenger av overskudd og all komplimenterende staffasje som lyseffekter og storskjermer spiller på lag. Kaizers Orchestra har alltid scoret viktige poeng på timing og regi, selv om det i dette tilfellet kan diskuteres om katalogdyneløftingen strekkes mot yttergrensen. Tre timer er mye, selv for de mest ihuga.

Siste dans Når lampene nå slukkes og folk har danset ompa til de nesten har krepert og skreket seg hes til «Die Polizei!», skal det etter sigende være slutt. På ubestemt tid i alle fall. Men er det virkelig slik at Kaizers-testamentet er ferdigskrevet? Personlig nekter jeg å tro at gjengen som hele tiden har hatt stålkontroll på egen karriere og tatt den til stadig nye og utenkelig høyder legger opp når de fremdeles er på oppadgående kurs. Kanskje dette bare er nok et ledd i en ellers briljant og ufeilbarlig karriereplan? Vi får se da om noen år - kanskje vi sees på Viking Stadion?

Inntil da, vel blåst og takk for dansen.