Kaizers Orchestra

Uutgitte perler endelig – og så vidt – utgitt.

CD: I år ga Kaizers Orchestra endelig ut «Die Polizei» som singel etter å ha brukt låta til å avslutte mang en konsert de siste åra. Det er en fryktelig fin sang, en av Kaizers mest genialt enkle. Men det at den er å finne på «Våre demoner» er en av de få tingene ved denne skiva som ikke helt stemmer. Av den enkle grunn at spesielt interesserte allerede eier en bedre versjon av akkurat det sporet – det hakesleppinngytende opptaket fra «Live At Vega».

Og er det en ting «Våre demoner» er, i alt annet enn kvalitet, så er det «for spesielt interesserte»; elleve låter fra hele bandets karriere som av ymse grunner ikke kom med på noe album, nå gjeninnspilt og med sirlige notater med – for den jevne lytter nesten helt uinteressante – detaljer om historien til hvert enkelt spor, og gitt ut i et så latterlig lite opplag at skiva allerede i skrivende stund er utsolgt fra Platekompaniets nettsjappe.

Hvis dette er det første du hører om plata, har du altså antakeligvis allerede gått glipp av den. Og synd er det, for den er god. Foruten nevnte sang om tysk politi, får man her en mye etterlengtet studioversjon av «Den sjette sansen», et overraskende vellykket surfrocknummer og kanskje artigst av alt en gammel poplåt ved navn «Prosessen» som bandet ikke turte å gi ut på «Ompa Til Du Dør» i frykt for at den kom til å bli en hit «av den irriterende sorten». Og dette fra bandet som kom til å gi ut «Kontroll på kontinentet».

Om «Våre demoner» understreker noe annet enn hvor glad Kaizers er i fansen sin, er det hvor konkrete røde tråder som fantes på deres tre første album. Til tross for at bare ett av sporene her er fra perioden da de laget fjorårets «Maskineri», er det denne plata dynamikken mellom sporene minner mest om. Allsidigheten de har utvist på plate de to siste åra får dem nesten til å høres fragmenterte ut, sammenliknet med tidligere innsatser. Og om det kommer til å funke i det lange løp, er like uvisst som det er uinteressant – så lenge det funker.