Kakaokrangling

KNAPT NOEN ER

uenige om at arbeid som truer barns helse eller skolegang er et onde. Det kan derfor virke underlig at Fafoforskere, forfattere og aktivister for tiden krangler i Dagbladet om barnearbeid i Elfenbenskystens kakaoindustri. Fafo har ikke ett samlet syn på disse spørsmålene, og vi vil gjerne understreke følgende:

ILO-konvensjonene som forbyr barnearbeid er ratifisert av de fleste land i verden, inkludert Elfenbenskysten. Debatten for eller mot forbud mot barnearbeid er dermed ikke lenger sentral. Utviklingslandene har valgt samme strategi som samtlige av dagens industriland, nemlig klare lovreguleringer. Forbudet omfatter alt arbeid som kan true barns arbeid og helse, også det arbeidet som ikke kategoriseres som «de verste formene». I Elfenbenkystens kakaoindustri anslår forskerne at over 600 000 barn deltar i produksjonen i løpet av året, og for mange av barna blir disse oppgavene så omfattende at det går utover skole og helse. Minst 100 000 jobber med giftige sprøytemidder og farlige redskap, altså de verste former for barnearbeid. Minimum 12 000 barn er i en særlig risikofylt arbeidssituasjon fordi de ikke jobber på slektningers gårdsbruk. Det er for snevert å avgrense kampen mot barnearbeid til å gjelde disse 12 000 barna. En slik avgrensning er ikke i tråd med verken konvensjoner, lokal lovgivning eller rådende politikk.

Barnearbeid er i første rekke et resultat av manglende skoletilbud og/eller fattigdom. Selv om arbeidet kan bidra til sosialisering og opplæring, så kan barn faktisk bli bønder som voksne selv om opplæringen ikke skjer på fulltid fra 6-årsalderen. Store deler av kakaoproduksjonen foregår i land som har klar lovgivning når det gjelder minstealder for arbeid og obligatorisk skolegang, selv om mye gjenstår når det gjelder gjennomføring.

DE SISTE TI

årene har kampen mot barnearbeid blitt kraftig skjerpet, ikke minst gjennom et stadig bedre samspill mellom myndigheter, fagbevegelsen, arbeidsgivere, bistandsorganisasjoner, forbrukergrupper, medier og forskere - lokalt og globalt. Simen Sætres «Den lille stygge sjokoladeboka» gir ny og nyttig innsikt i verdens sjokoladeindustri, og peker på sammenhengen mellom hva som skjer i kakaodyrkingen og i norske butikker. Denne helhetlige tilnærmingen synliggjør at i et internasjonalt marked kan og bør ansvaret for uverdige arbeidsforhold plasseres i alle ledd av produksjonskjeden, og at både forbrukere og multinasjonale selskap bør engasjere seg.