Kald granat i bokhøsten

Kriger og levemann ser seg tilbake.

BOK: Den norske tittelen på denne boka er misvisende. Originalen lyder direkte oversatt, «Panserkommandant, Oberst Hans von Lucks memoarer». Her der det en kreativ sjel som har tenkt som så at Erwin Rommel er jo en viktig biperson i denne boka, så hvorfor ikke løfte denne vel respekterte krigeren og militærhistorisk interessante skikkelsen alle vet hvem er opp i tittelen? Men Rommels pansersjef? Var det ikke han som var selve pansersjefen da, i alle fall i Afrika?

Men Hans von Luck er ikke et synderlig sympatisk bekjentskap, og ikke så nytt heller. Han står fram som så mange representanter for den upolitiske yrkesmilitære som bare gjør sin plikt. Innimellom er han stolt av denne plikten og gjør den med største glede.

Nøytral?

Forfatteren deltar i invasjonen av Polen in 1939, av Frankrike i 1940 og av Sovjetunionen i 1941. Han deltar i Afrika i 1942-43, i Normandie i 1944 og til slutt slåss han på østfronten til den bitre slutten i 1945. Det er utrolig at det er mulig å opprettholde forestillingen om at han som offiser i Wehrmacht bare var en nøytral yrkesutøver fra 1939 til 1945, nazistene var noen andre.

Der er merkelig å lese at Berlin også etter at Hitler hadde kommet til makten kunne by på alt hva hjertet måtte ønske av kultur. Det er utrolig at nettopp personer som var virksomme i kultur og vitenskap skulle være uvitende om strømmen av flyktninger og forviste fra den dagen Hitler tok over. At de fleste av de krigene von Luck var med i ble startet på en vanærende måte for en yrkessoldat, bakholdsangrep uten krigserklæring, har han heller ikke kommet på selv om han har kunnet tenke seg om i mange år.

Det er også pussig å lese von Lucks oppsummering fra vinteren 1940. Gjennom to lynkriger hadde de beseiret Polen og Frankrike. Danmark, Norge og Belgia var okkupert. Hva med Nederland? Og hva med Tsjekkoslovakia og Østerrike? Var de bare befridd og innlemmet i Riket?

Tusen flasker vin

Over tusen flasker vin og sjampanje fikk obersten sendt hjem fra Frankrike. Plyndring? Ikke i det hele tatt. Han hadde kjøpt det (billig) av gode venner. Det er faktisk vanskelig å skjønne hvilke vurderinger som ligger til grunn for de positive anmeldelsene som er sitert på smussomslaget. Også militærhistorisk inneholder denne boka lite eller ingenting nytt, og den kommer til kort både i forhold til oversiktsverker og til enkeltstudier.

Men obersten klagde ikke da han ble satt i sovjetisk krigsfangenskap, det skal han ha. Han tar det som en mann, de teoriene han utviklet om en egen russisk mentalitet lukter ikke godt. Den som ønsker seg krigs- og militærhistorie får Winston Churchills 12 bind om den annen verdenskrig antikvarisk for 700-800 kroner.