Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Kald krig i farlig farvann

Tredje verdenskrig kommer neppe til å bli utløst i Øst-Kina-havet. Men en ny kald krig er under utvikling i området.

Kommentar

Spenningen mellom Kina og Japan over noen ubebodde øyer i Øst-Kina-havet skremmer verden. Under det som tilsynelatende dreier seg om en territorial konflikt om Senkaku (på japansk) eller Diaoyu (på kinesisk), ligger det noe dypere enn striden om rettigheter til fiske og eventuelle ressurser på havbunnen. Det handler om makt og dominans i Øst-Kina-havet. I dette politiske spillet finnes det en tredje part i tillegg til Japan og Kina, nemlig USA.

Gang på gang oppstår det maktpolitiske nesten-kollisjoner i området rundt øyene. Fiskefartøyer og kystvaktskip avskjærer hverandre og fører ord- eller vannkrig. Aktivister går i land og gjennomfører gjensidige provokasjoner. Slike hendelser tolkes på forskjellig vis, alt etter øynene som ser.
I USA er Obama-administrasjonen engstelig for utviklingen. En uheldig provokasjon kan utløse krigshandlinger som kan eskalere. Dersom Japan skulle bli utsatt for et uprovosert angrep, har USA i henhold til den japansk-amerikanske sikkerhetsavtalens artikkel 5 forpliktet seg til å forsvare Japan militært. En krig med Kina står neppe høyt på Obamas ønskeliste.

I Japan er man bekymret for Kinas militære opprustning. Kilder nær den japanske regjeringen mener at spenningen mellom Japan og Kina er å sammenlikne med situasjonen i Europa på 1930-tallet. Eksplosiv, med andre ord.
Den britiske Øst-Asia-eksperten Dr. Euan Graham - som nylig besøkte Norge og redegjorde for konflikten for NUPI - er ikke like dramatisk i sine analyser. Han påpeker at nesten-konfrontasjonene i farvannet rundt de omstridte øyene ikke involverer militære fartøyer. Vi har ennå ikke sett noe kanonbåtdiplomati i området. Hvis man frykter et utbrudd av en tredje verdenskrig i Øst-Asia, er det mer nærliggende å observere hendelsene på Korea-halvøya, ifølge Graham.

Men vondt blod mellom Kina og Japan har historiske røtter som ikke må undervurderes. Kina driver en internasjonal PR-kampanje for øyeblikket i den hensikt å vinne sympati i konflikten med Japan. Nylig skrev Kinas ambassadør til Norge, H.E. Zhao Jun, et debattinnlegg i Aftenposten om Japan-Kina-konflikten under innledningen «Bare med en riktig tilnærming til fortiden kan man omfavne fremtiden.» Kinas ambassadør minner også om begivenheter fra 1930-tallet, men i motsetning til den japanske henvisningen til perioden, redegjør ambassadøren for situasjonen i Asia, deriblant det japanske angrepet på Kina i 1937 og den påfølgende japanske okkupasjonen. Kinesiske talspersoner har publisert liknende artikler i flere land de siste ukene. Det henger sammen med nye nasjonalistiske tendenser fra Shinzo Abes japanske regjering.

I slutten av desember besøkte Shinzo Abe selv det omstridte Yasukuni-tempelet i Tokyo, der de japanske heltene og minnene fra andre verdenskrig helligholdes. I Kina oppfattes slike besøk som ren provokasjon, særlig ettersom Japan aldri har tatt et moralsk oppgjør med de uhyrlighetene de påførte både kinesere og koreanere under krigen.
Den japanske nasjonalismen utløser fornyet kinesisk nasjonalisme. Hatet mot de japanske ydmykelsene stikker dypt hos den vanlige kineser; lite skal til for at det skal flamme opp i voldsepisoder og rop om hevn og oppreisning.
Med dette bakteppet for den territoriale konflikten i Øst-Kina-havet er det forståelig at det hersker en viss nervøsitet blant verdens ledere. Når to av verdens største økonomier er engasjert i en innbyrdes kald krig, kan det få alvorlige geopolitiske konsekvenser, også for verdenshandelen. Senkaku/Diaoyu-krangelen har frosset alle bilaterale forhold mellom Kina og Japan siden 2012. Begge landene har fått nytt lederskap siden den tid, og de diplomatiske bakkanalene fungerer dårlig. Japan er en stormakt i økonomisk tilbakegang, Kina er på vei til å innta Japans tidligere posisjon som regionenes rikeste og mektigste. Men hva er det Kina egentlig vil?

Ifølge Euan Graham er Kinas mål, i alle fall på kort sikt, å få en offisiell innrømmelse fra japanske myndigheter om at eiendomsforholdet til de aktuelle øyene i Øst-Kina-havet er omstridt. Men det er ingenting som tyder på Japans nasjonalistiske statsminister Shinzo Abe er villig til å komme med en slik innrømmelse.Dermed fortsetter stillingskrigen. Helt til en eventuell «uforutsett» episode bringer situasjonen ut av kontroll.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook