BOK: Arnaldur Indriðason har skrevet seg opp i tetsjiktet av europeiske kriminalforfattere med bøkene om etterforskeren Erlendur og kollegene hans. «Vinterbyen» er den femte i rekken, og Indriðason har ikke på noen måte tapt seg med åra. Snarere er dette hans mest aktuelle bok, som tar opp en ganske uventet problemstilling.

Ti år gamle Elías har islandsk far og thailandsk mor, og det faktum gjør at politiet tidlig i etterforskningen antar at drapet kan skyldes at gutten hadde innvandrerbakgrunn. For også Island, med sine relativt få innbyggere, har sine problemer, og det er mange som har sterke meninger om at fremmedkulturelle bosetter seg på sagaøya.

Elías og hans eldre halvbror Niran bodde sammen med moren Sunee i en boligblokk i en luguber del av Reykjavik, Sunees islandske ektemann hadde for lengst flyttet ut. Undersøkelser på skolen viste at det hadde vært enkelte konflikter der, uten at Elías var direkte involvert, og én lærer hadde gitt tydelig uttrykk for rasistiske meninger.

Forsvunnet kvinne

Erlendur, Sigurður Óli og Elínborg må kaste garnet vidt og bredt i letingen etter drapsmannen. Når halvbroren Niran forsvinner, kan det bety at han vet mer enn han vil ut med. Læreren Kjartan, med sine ubehagelige meninger, kan også sitte med viktige opplysninger. En tilfeldig bemerkning fra en såkalt «gammel kjenning» av politiet antyder at det finnes en pedofil mann i blokkområdet. Mulighetene er mange, men de har lite å gå etter. Erlendur etterforsker også en annen sak, om en kvinne som har forsvunnet sporløst fra hjemmet sitt, og han står bom fast også i den saken.