Kalifatets grusomheter

Ingress

Meninger

Verden har hittil tatt altfor lett på de «hellige krigerne», som fra Syria har inntatt den sunni-muslimske delen av Irak og som nå truer både den kurdiske landsdelen i nord og den sjia-muslimske, med hovedstaden Bagdad, i sør. Militært har de vist en overraskende styrke, uansett om vi må se dette i lys av et regime i Irak nær sammenbruddet. De kalte seg Den Islamske Staten i Irak og Levanten (ISIL) til de skiftet navn til Den Islamske Staten (IS) og utropte et «kalifat» med Abu Bakr al-Baghdadi som «kalif». Bevegelsen og staten er ett. De har et islamsk verdensrike som mål. Det klinger både luftig og middelaldersk, men vi er nødt til å ta dem på alvor.

Militært oppfører de seg som en erobringshær, de erobrer land, holder på det og bygger der opp sin stat. De har kommet langt i hierarkisk militær organisering og planlegging. De har et byråkrati med økonomer, regnskapsførere og statistikere. «Statskassa» er rik og våpenlageret velfylt etter deres erobringer. De legger ut årsmeldinger på internettet. Innenfor denne staten driver de med «religiøs rensing».

Etter deres middelalderske menneskesyn fortjener de som ikke lar seg omvende til den «rette» formen for islam, døden. De foretar massehenrettelser av «vantro» fanger. Overgrepene i de erobrede områdene er omfattende og grusomme. Dette skjuler de ikke. De skryter av det og legger ut bilder og video-opptak av henrettelser på internettet. De sier de er en stat, og de oppfører seg som en stat. De oppfører seg ikke som en rufsete gjeng væpnede terrorister. De kan trolig anklages for folkemord. Betegnende nok har al Qaida tatt avstand fra dem på grunn av overdreven voldsbruk.

Verden kan ikke bare la dette gå, men hva som bør gjøres er det vanskelig å svare på. Motvillig mot å blande USA inn i Irak militært igjen har president Barack Obama satt inn krigsfly mot disse ultra-islamistene. Den irakiske hæren har vist seg ubrukelig, trass i årelang hjelp fra USA. På bakken er det nå bare kurdernes Peshmerga-styrker som kan ta opp kampen. Obama har vært tilbakeholden med å gi kurderne våpen, fordi statsminister Nouri al-Maliki er i strid med kurderne og det kunne føre Irak enda nærmere deling. Men han har neppe noe annet valg.