RADARPAR: Men Alvin og Simon er svært forskjellige.
RADARPAR: Men Alvin og Simon er svært forskjellige.Vis mer

Kalkulerende kosedyr

Ekornene i «Alvin og gjengen 3» er mindre sjarmerende enn de tror.

FILM: I «Rolandskvadet», det franske heltediktet fra 1100-tallet, kjemper ridderne Roland og Oliver en heltemodig kamp mot et sarasensk bakhold for å la kongen, Karl den Store, unnslippe i sikkerhet.

Oliver er den tenkende og distanserte av de to, den som spør seg om visdommen i å kjempe en kamp de er dømt til å tape. Roland, derimot, er den ultimate krigsmann, som ikke dveler og ikke nøler. Han setter aldri spørsmålstegn ved det han opplever som en hellig plikt. For moderne lesere er Oliver den det er lettest å identifisere seg med. Men innenfor middelalderparadigmet er det Roland som er den største helten og som blir den største martyren.

Crusoe-aktig
I «Alvin og gjengen 3» finnes en lignende dynamikk, og et lignende problem. Av de seks snakkende (og, dessverre, syngende) ekornene som bor hos mennesket Dave (Jason Lee), er det urokråka Alvin og flinkisen Simon som er lederemnene. Alvin kaster seg impulsivt ut i alle eventyr, Simon holder igjen.

Men det er Alvin som er tittelpersonen, her som i de to foregående filmene. Og i den altfor uthalte prologen, der Dave og ekornene drar på cruise, er det Alvins stadige og slitsomme sprell som driver handlingen. Det er mer anmassende og støyende enn noe annet. Heldigvis sørger Alvins hodeløshet snart for at de seks, samt Dave, samt deres gamle nemesis Ian (David Cross), er strandet på en øde øy.

I det Robinson Crusoe-aktige plottet som følger får Simon større plass, og familiefilmen forbedrer seg drastisk som resultat. Replikkvekslingene blir kjappere, og ikke undervurér en vulkan på utbruddets rand når spenning må skapes i en fart.

Kalkulert
Men de bærende ekornkarakterene blir aldri sterke nok: De er for det meste overtydelige typer hvis manisk storøyde sjarme virker hard og kalkulert. Fistelstemmene er også flate og enerverende å høre på i lengden. Den som har det morsomst her, er helt klart David Cross, men hans lille enmannssatire over musikkbransjen er kun myntet på voksne publikummere.

Til sist lærer Simon å gi slipp på forsiktigheten, mens Alvin skjønner at han må ta ansvar og blir dagens mann. Blind handlekraft feires ikke i «Alvin og gjengen 3» på samme måte som i «Rolandskvadet», men det er noe litt trist over at det atter en gang er Roland som tar siste stikk.