BOK: Av de mange borgerlige unoter AKP-erne ville avskaffe, var det inderliggjorte sjeleliv. Ironisk nok er det nettopp på det gamle AKP-forlaget Oktober at vår samtids største inderlighets eksponent utgir sine kritikerroste romaner. I «Kallet - romanen» står hun i fare for å gå så langt «inn», at hun blir sin egen parodi. Boka handler om en forfatterinne som vil skrive en roman om sin farmor, som var misjonær i Kina. Men forfatterinnen hindres fra å skrive av en kvinne som «står ved vinduet med ryggen til».

Kallet

Boka parallellfører forfatterinnens skrivesperre, hennes biografi og indre forfatter «kall», mot farmorens biografi og kallet fra Gud. Gjennom boka dissekerer jeg-personen sitt eget forfatterskap (som til forveksling likner Ørstaviks). Det vil si - hun dissekerer mottakelsen, gjennom en ung journalist som intervjuer henne. Journalisten spør om hvorfor forfatterinnen bare skriver om kvinners psykiske problemer, og ikke politikk. Her fnyser forfatterinnen av banaliteten i spørsmålet - og av hva som defineres som politisk litteratur. Seinere hevder hun at ved å gå inn i sitt eget - eller romanfigurenes - følelsesliv, så føler hun også andres smerte: «Så lenge jeg kan huske har det vært sånn: Jeg våkner om natta og er en omskåret sjuåring fra Somalia, eller på Linderud. En femtenårig thaijente innelåst på bordell (...)».