KOMMENTARER

Russland og frigjøringen

Kallmyr tråkka i salaten

Justisministeren tråkket på det ømmeste stedet i den russiske folkesjela i sin tale på frigjøringsdagen.

FEIRER: Russlands president Vladimir Putin hilser på veteraner under den russiske markeringen av seieren over Hitler-Tyskland, 9. mai. Foto: REUTERS / NTB Scanpix
FEIRER: Russlands president Vladimir Putin hilser på veteraner under den russiske markeringen av seieren over Hitler-Tyskland, 9. mai. Foto: REUTERS / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Mens regjeringen prøver å forbedre forholdet til Russland, tråkker den ferskeste i rekken av Frp's justisministre, Jøran Kallmyr, i salaten og søler til der statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide forsøker å rydde opp. Tilsynelatende kunne det se uskyldig ut, da Kallmyr i en tale på frigjøringsdagen 8. mars sa at det handlet om «frihet mot sosialisme» i en tale der han snakket om opprettelsen av NATO etter 2. verdenskrig.

Men sett fra Moskva så handler verken 2. verdenskrig eller den direkte fortsettelsen av verdenskrigen, Den kalde krigen, om «frihet mot sosialisme». Det handler først om hvordan Russland - da i gjesterollen som Sovjetunionen - frigjorde Europa fra nazisme og tysk okkupasjon. Så handler det om hvordan Moskva sto imot Nato, og forsvarte det som var frigjort. Eller «frigjort», som man sier i Tallin, Riga, Vilnius, Warszawa, og i alle de andre hovedstadene i det tidligere Øst-Europa.

Når den russiske ambassaden i Oslo reagerer på Kallmyrs tale med ladete ord som «blasfemi» og at justisministeren «forvrengte Sovjetunionens rolle, og krenket minnet til dem som kjempet mot fascismen», så kommer disse ordene i en kontekst. Konteksten er for det første de enorme sovjetiske tapene under krigen, det døde for eksempel flere sovjetborgere enn nordmenn i Norge på grunn av krigen under Tysklands okkupasjon. Til sammen døde vanvittige 27 millioner mennesker fra det tidligere Sovjetunionen på grunn av krigen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer