Russland og frigjøringen

Kallmyr tråkka i salaten

Justisministeren tråkket på det ømmeste stedet i den russiske folkesjela i sin tale på frigjøringsdagen.

FEIRER: Russlands president Vladimir Putin hilser på veteraner under den russiske markeringen av seieren over Hitler-Tyskland, 9. mai. Foto: REUTERS / NTB Scanpix
FEIRER: Russlands president Vladimir Putin hilser på veteraner under den russiske markeringen av seieren over Hitler-Tyskland, 9. mai. Foto: REUTERS / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Mens regjeringen prøver å forbedre forholdet til Russland, tråkker den ferskeste i rekken av Frp's justisministre, Jøran Kallmyr, i salaten og søler til der statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide forsøker å rydde opp. Tilsynelatende kunne det se uskyldig ut, da Kallmyr i en tale på frigjøringsdagen 8. mars sa at det handlet om «frihet mot sosialisme» i en tale der han snakket om opprettelsen av NATO etter 2. verdenskrig.

Men sett fra Moskva så handler verken 2. verdenskrig eller den direkte fortsettelsen av verdenskrigen, Den kalde krigen, om «frihet mot sosialisme». Det handler først om hvordan Russland - da i gjesterollen som Sovjetunionen - frigjorde Europa fra nazisme og tysk okkupasjon. Så handler det om hvordan Moskva sto imot Nato, og forsvarte det som var frigjort. Eller «frigjort», som man sier i Tallin, Riga, Vilnius, Warszawa, og i alle de andre hovedstadene i det tidligere Øst-Europa.

Når den russiske ambassaden i Oslo reagerer på Kallmyrs tale med ladete ord som «blasfemi» og at justisministeren «forvrengte Sovjetunionens rolle, og krenket minnet til dem som kjempet mot fascismen», så kommer disse ordene i en kontekst. Konteksten er for det første de enorme sovjetiske tapene under krigen, det døde for eksempel flere sovjetborgere enn nordmenn i Norge på grunn av krigen under Tysklands okkupasjon. Til sammen døde vanvittige 27 millioner mennesker fra det tidligere Sovjetunionen på grunn av krigen.

Det er denne martyr-aktige innsatsen, denne vanvittige latingen av russisk blod, som Russland krever respekt for. Derfor kan også et ord som «blasfemi» på sitt vis bli logisk. Fordi ofrene under 2. verdenskrig, og den orden Moskva etablerte etter verdenskrigen, på grunn av de enorme lidelsene, har blitt helliggjort i det moderne Russlands skapelsesberetningen. Man kan like, eller ikke like, denne framstillingen av historien. Men å se bort fra den - eller ikke være klar over den - er dumt. Slik tilfellet Kallmyr viser.

Selvsagt ser det ikke slik ut for alle dem som ble «frigjort», nå altså skrevet med anførselstegn. Det er fordi perspektiv er avgjørende i internasjonal politikk. Hvor betrakter man verden fra? Da ser man at verden betraktet fra Moskva på den ene siden, og verden betraktet fra de baltiske hovedstedene, fra Warszawa, Praha, Budapest, og de andre hovedstedene i det som ble kalt Øst-Europa, ser ganske annerledes ut. Det som sett fra Moskva var frigjøring, var «frigjøring», og en ny okkupasjon, sett fra den andre siden. Geografi er derfor skjebne, og perspektivet man har er avgjørende for hvordan verden ser ut, slik man veldig godt vet i de baltiske landene og i dagens Sentral-Europa.

Det er det patriotiske høydepunktet i Putin-statens nasjonalistiske retorikk den norske justisministeren ikke viste tilstrekkelig respekt for da han beveget seg ut i verden i sin tale 8. mars. Det å snakke ned Russlands og Sovjetunionens innsats under og etter 2. verdenskrig er en kardinalsynd i dagens Russland, slik den russiske ambassadens reaksjon viste.

Resultatet er at det arbeidet som statsministeren la ned da hun besøkte St. Petersburg, og møtte Putin i mars, kan være skadet. Regjeringen forsøker nå å finne en kanal for å gjenetablere de politiske kontaktene som er ødelagt av sanksjonspolitikken mot Russland på grunn av Ukraina etter 2014. Og lærdommen Kallmyr kan trekke, er kanskje at man skal trå varsomt hvis man beveger seg utenfor sin komfort-sone, slik at man ikke tråkker uforvarende i salaten.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.