DUO: Christian Ihle Hadland og Vilde Frang har duodebutert i Bergen og funnet en god kammertone sammen.                                         Foto: Terje Mosnes/Dagbladet
DUO: Christian Ihle Hadland og Vilde Frang har duodebutert i Bergen og funnet en god kammertone sammen. Foto: Terje Mosnes/DagbladetVis mer

Kammer- kompiser i Bergen

Fiolinist Vilde Frang (23) og pianist Christian Ihle Hadland (27) har stø kurs oppover på hver sin karrierestige. Under Festspillene spiller de sammen for første gang.

||| BERGEN (Dagbladet): - Nei forresten, ikke aller første gang. For noen år siden øvde vi i ett minutt og spilte sammen i to. Men det er nå, under Festspillene, at vi for første gang spiller sammen for alvor, sier Christian Ihle Hadland.

- Dessuten spilte jeg annenfiolin i den trioen, så det teller ikke, fleiper Vilde Frang.

Hun er det fordums vidunderbarnet som i rak motsetning til så mange andre fortsatt er et vidunder selv om hun for lengst har sluttet å være barn. Iallfall fastslo toneangivende norske og utenlandske kritikere det etter hennes første cd, og verdens ledende klassiske musikkmagasiner har for lengst begynt å ofre framskutt spalte- og coverplass på henne.

Han er pianisten som seiler opp som førsteutfordreren til Leif Ove Andsnes blant norske elfenbeinsplukkere, en nybakt førstegangsfar som har spilt hakeslepp på garvede klassisk-veteraner og som denne uka har spilt Bartók, Strauss og Schumann sammen med Frang under Festspillene. Har de rukket å snakke sammen om mål, drømmer og forventninger for sine videre karrierer?

Vilde: - Nei, det er så mye annet å snakke om. Musikken tar helt over som tema, alle sånne karrieregreier blir bare irrelevante.

Christian: - Vi er nok litt psykotiske, tilstanden vår befinner seg for det meste i en slags marinade av musikk. Å snakke om karriere er uinteressant i forhold til å snakke om musikk.

- Hvis målsettingen for en musiker er å stadig bli en bedre musiker, hva betyr da «bedre»?

Christian: - Problemet med å svare er selvsagt at det er veldig vanskelig å si nøyaktig hva vi holder på med. Hva vil det si å grave seg ned i et stykke? Jeg må si at for meg er det å jobbe seg stadig nærmere den kimen av sannhet som finnes i alle musikkstykker, oppnå følelsen av å endelig ha klart å trenge inn i komponistens eget, hellige avlukke.

Det dreier seg kanskje om fem sekunder av et stykke i løpet av et år, men det er de øyeblikkene jeg jobber for.

Vilde: - Jeg tror at musikk er som ord - for eksempel lykke, kjærlighet, død. De forandrer innhold for deg gjennom hele livet. Når jeg er 73, kommer Beethovens musikk sikkert til å ha en annen betydning for meg enn den har i dag, men hele tida handler det om å kanalisere komponisten, komme inn i komponistens univers.

- Festspillene er snart over, hva er sommerplanene videre?

Vilde: — Jeg skal gjøre mye i sommer, skal blant annet til Verbier-festivalen i Sveits og spille kammermusikk med forskjellige utøvere. Før det har jeg mange konserter, mest i Tyskland.

Christian: — Lang ferie. Men jeg har fått æren og gleden av å overta Leif Ove Andsnes? konsertoppgaver i Risør nå i juni på grunn av den forestående familieforøkningen. Og det er en utrolig morsom oppgave. I august blir det kammermusikkfestivalen i Stavanger og sesongåpning med Oslo-Filharmonien og Jukka-Pekka Saraste.

— Du er for første gang kunstnerisk leder for Stavanger-festivalen i år?

— Ja, sammen med Martin Fröst, den fenomenale svenske klarinettisten. Det er først og fremst fantastisk morsomt, og et privilegium å jobbe sammen med en så velfungerende festivalorganisasjon. Men det var mye, mye mer jobb enn jeg trodde å sette sammen det puslespillet som en festival er. Plutselig har du lagt et løp der en musiker skal spille fire konserter på en dag, deretter ha fire dager fri og så spille tre konserter på den femte, osv. Da er det ikke bare å flytte på én konsert, du rokker ved hele puslespillet. Men jeg lærer, og nå blir det festival. Billettsalget har vært utrolig lovende så langt.

— Har vi for mange kammermusikkfestivaler i Norge?

— Nei. Alle festivalene er så ulike med sine særpreg, og jeg ser ingenting i publikumstallene som tyder på overmetting. Jeg tror det er mange kammer-sulte mennesker som får behovene sine dekket i løpet av festivalsesongen.

- Vilde, en hel sverm av unge og kjempeflinke norske kvinnelige fiolinister suser fram i kjølvannet ditt. Hva synes du om å få så mange potensielle konkurrenter?

- Jeg synes det er fantastisk at vi har den fiolinbølgen i Norge. Vi har mange etablerte strålende fiolinister, og nå kommer den yngre garden, hovedsakelig ut fra Barratt Due. Kan jeg inspirere noen til å b egynne å spille fiolin, er jeg sjeleglad for det.