Kammerdamer fra nord

Hver måned møtes seks kvinnelige kammerpoeter på Tromsø Jernbanestasjon.

De seks kammerpoetene møtes en mandag i måneden for å diskutere egne tekster. Tre tekster hver er regelen.

- Vi møtes for å se på tekstene med kritisk blikk. Vi legger vekt på å være ærlige og grundige. Ellers er det ingen vits, sier Tove Myhre, som har vært med fra oppstarten for om lag to år siden.

Lene, Kristin og Tove startet tekstgruppa. Etter å ha truffet hverandre på nettet, møttes de til en blinddate.

Tove forteller at folk på puben - kalt Jernbanen i Tromsø - begynner å bli vant til de seriøse damene som leser dikt og noterer flittig med penn og papir.

- Er det en grunn til at dere bare er damer?

- Nei, det var faktisk en mann innom tidligere, men han flytta. Vi har ikke drevet ham i eksil, ler Tove.

Overraskelser

Tove forteller at alle følger med på Diktkammeret parallelt. Ofte opplever de at de har lest diktene som presenteres i gruppa på Diktkammeret først. Da kan de få seg noen overraskelser av typen:

- Jøss, var det du som hadde skrevet det diktet?

- Trenger dere Diktkammeret da?

- Ja, absolutt. Vi får best tilbakemeldinger når vi møtes ansikt til ansikt, men det er bare et supplement til Diktkammeret. Diktkammeret er et fristed der vi kan legge ut tekster under forskjellige navn.

Ærlighet varer lengst

Som oftest tar poetene med ting de er usikre på med til diktgruppa. Tekstene skal ikke være ferdige.

- Temperaturen i Diktkammeret kan være ganske opphetet. Hvordan er dette når dere møtes?

- Vi er ærlige, men jeg har ikke opplevd å bli såret. Kanskje vi er litt snillere enn jeg tror, smiler Tove.

Hun mener måten å gi kritikk på er avgjørende. Slik kan man være konstruktiv uten å såre. Og at det viktigste er å få tilbakemeldinger utenfra.

- Andre kan lese tekstene mine helt annerledes enn jeg hadde tenkt dem. Sånn får vi mange ulike syn på tekstene våre.

Hobby og alvor

- Har dere ambisjoner med skrivinga?

- Det er nok litt blanda. Noen skriver for å skrive, andre ønsker nok å gi ut noe en gang. Når man skriver dikt er ikke det noen man flagger så veldig. Men i diktgruppa møter man noen som vet hva du holder på med.

Det har per i dag kommet inn 175 000 innlegg i Diktkammeret, og cirka 30 personer har blitt kåret til månedens poet og fått diktet sitt på Dagbladets side 2 og i Diktbasen.

Tove Myhre har blitt månedens poet. Det skjedde i november i fjor. Hun deler skjebne med Irene Larsen og Kristin Lauritzsen fra tekstgruppa.

Gruppearbeidet synes altså å bære frukter.

- Hva betyr det å bli månedens poet, Tove?

- Her kan jeg vel bare svare for meg selv, og jeg ble overrasket og kjempeglad. Det motiverte meg, for de færreste dikt kommer av seg selv.

DE SERIØSE DIKTDAMENE: Fra venstre i togkupeen Tove Myhre, Irene Larsen, Kjersti Kollbotn, Olava Bidtnes, Lene Westerås og Kristin Lauritzsen. - De begynner å bli vant til oss her nå, forteller Tove.