Kamp kronet med seier

Er det lenger noen tvil om at Knausgård faktisk aspirerer til Nobelprisen i litteratur?

TEMAKVELD: Lista begynner å bli lang over skribenter og anerkjente tidsskrifter og aviser som har rost «Min kamp». I morgen blir han tema på Norsk-amerikansk litteraturfestival. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
TEMAKVELD: Lista begynner å bli lang over skribenter og anerkjente tidsskrifter og aviser som har rost «Min kamp». I morgen blir han tema på Norsk-amerikansk litteraturfestival. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer
Kommentar

En venninne av meg møtte i sommer to hippe new yorkere på gata i Oslo. Halvt på spøk, halvt på alvor kunne de fortelle at de var i byen på Knausgård-safari.

Selvfølgelig var det mest på spøk - men først og fremst var det et uttrykk for en sterk fascinasjon for den norske forfatteren. Salgstallene lar vente på seg, men blant litteraturskribenter og de som aspirerer (de er det mange av i New York) ser Knausgård ut til å ha fått en helt spesiell status. I dag starter Norsk-amerikansk litteraturfestival på Litteraturhuset (NAL) i Oslo, og hovedatraksjonen er han som i særlig grad målbærer den engelskspråklige litteraturkretsens fascinasjon for Knausgård - James Wood. Han regnes som en toneangivende anmelder, og var ganske tidlig ute med en rosende artikkel om «My struggle» i tidsskriftet The New Yorker. I morgen skal han holde et foredrag om Knausgårds litteratur - en seanse som blir litt annerledes etter at forfatteren selv har måttet avlyse alle avtaler (blant annet morgendagens arrangement) i høst «av familiære årsaker».

Jeg fikk tak i kontaktinfo til den ene av «Knausgård-turistene», og ringte for en liten avsjekk. Betegnende nok kunne han fortelle at han håpet å skrive «a longish piece about Knausgaard sometime soon». Det samme virket det som om alle andre han kjente også enten ville gjøre - eller allerede hadde gjort. Lista begynner å bli lang over skribenter og anerkjente tidsskrifter og aviser som har rost «Min kamp» - i en sånn grad at det begynner å føles naturlig å hevde at Knausgård faktisk aspirerer til å være kandidat til nobelprisen i litteratur. På sikt. Knausgårds gjennomslag i litterære kretser ser uansett ut til å være ganske enestående, ikke bare i USA og Storbritannia - men også i Tyskland, Frankrike og selvsagt våre naboland.

En av de siste som har gitt ros til Knausgård er den dyktige britisk-indiske forfatteren og journalisten Hari Kunzru i en spalte i The Guardian. Han forteller at han og kona - i likhet med alle forfattervennene deres - er besatt av «Min kamp». Hvordan Knausgård har klart å gjøre en tilsynelatende kjedelig og forutsigbar overgang til rollen som pappa, til litteratur. Eller som Kunzru skriver: «Sjelden har kampen mellom kunst og liv blitt så nådeløst portrettert.»

Det er ganske presist formulert. Knausgårds bøker har tidløse kvaliteter: det er virkelighetsnært, stort, orkestrert drama - med et intenst psykologisk grep om historien. Som samtidsromaner utfordrer de leseren med sin megalomani, uuttalte lek med reality - og følelsen av at forfatteren setter så mye på spill. Angst og nevroser er tidens elv, og Knausgårds suksess er et nesten like tydelig og skinnende eksempel på dette som den økende interessen for Munchs «Skrik».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.