Kamp mot det onde

Der ondskapen rår, dit kommer Vingefolket og slår seg ned. Plutselig en dag ser innbyggerne i Jaroborg disse vakre, menneskeliknende skikkelsene med vinger flygende over byen, først noen få, så flere og flere. De lander på Jarofjell, høyt over byen, dit ingen kan nå. Der bygger de vidunderlig vakre boliger i skjønne farger.

Under fjellet bor et kuet folk. Det er den onde grev Jaro som rår. Han tyner undersåttene og har all makt. For ham er Vingefolket en trussel.

I denne byen bor også Daniel, kalt Pjusken, for øvrig et underlig navn som kler det vi oppfatter som et fantasimiddelaldermiljø, dårlig. Få bryr seg om ham, han er bare et stakkarslig krek som bor på nåde hos sin onkel, gullsmeden, og tanten. Bare «halvbroren» Markus og Daniel føler hengivenhet overfor hverandre.

Men Markus svikter også, og bitterheten vokser i Daniel. Den dagen greven utlover belønning til den som kan fortelle noe om Vingefolket, melder Daniel seg. Den gamle historien om hva fornedrelse kan føre til.

Før siste krig i Norge fantes en skraphandler i en av Oslos forsteder. Han gikk fra dør til dør og tigget filler og flasker, og fikk mange vondord på kjøpet. Da krigen kom, så han sin sjanse og tok den. Han ble angiver.

Det blir også Daniel, men Vingefolket bærer ikke nag. De reiser dit de ser sorgen og smerten i menneskene. De kommer for å hjelpe dem.

Det er en spennende bok Else Færden har skrevet, så spennende at det drøyde lenge før jeg slokte lyset den kvelden jeg leste den. Irriterende derfor at språket er unødvendig ordrikt. Boka hadde tjent på en skikkelig utluking av et vell av småord. Barn, som kan glede seg til å lese boka, fortjener det beste språket.