Kamp mot fattigdom

Ingress

Meninger

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antallet barn som lever i fattigdom i Norge øker og i 2012 var oppe i 78000. Økningen er markant. Hele 8 prosent av barn under 18 år var i 2012 definert å leve under fattigdomsgrensa. Den rødgrønne regjeringens mål om å avskaffe fattigdommen er på ingen måte nådd. Statistikken viser at det har vært en økning i alle år fra 2006 og 2012. Det var en djerv målsetting å fjerne fattigdommen, men det lot seg ikke gjøre. Det skyldes bl.a. måten fattige defineres på.

Man regnes som fattig dersom husholdningen har en inntekt som ligger 60 prosent under medianinntekten. For et par med to barn er lavinntektsgrensen på 392000 kroner. En enslig forsørger med to barn vil defineres som fattig hvis vedkommende tjener mindre enn 300000 kroner årlig. Det er altså ikke ensbetydende med den dypeste nød. Folk som lever av trygde- og sosialytelser vil lett havne under fattigdomsgrensen. SSB-forskeren som måler forekomsten av lave inntekter sier at det i hovedsak er innvandringen som forklarer utviklingen. Det er nemlig innvandrerbarn som står for nesten hele økningen. Spesielt er det barn med bakgrunn fra Somalia, Irak, Pakistan og Afghanistan som skiller seg ut med en høy andel fattige. Av somaliske barn under 18 år, lever 70 prosent i fattigdom ifølge SSB-tallene. Dette er også grupper med høyere arbeidsledighet blant voksne. Mellom de ulike nasjonaliteter er det forskjeller som ikke er like lett å forklare og som det derfor bør forskes mer på.

Økningen i antall fattige barn har også sammenheng med den massive arbeidsinnvandringen som har skjedd siden EU-utvidelsen i 2004. Selv om ikke barn fra Polen og Litauen topper statistikken, ligger de skyhøyt over gjennomsnittet og bidrar til økningen i antall fattige barn. Statistikken minner oss om hvor viktig det er å intensivere arbeidet med å integrere folk som av ulike grunner kommer til Norge. Arbeid og sysselsetting er det viktigste botemiddel mot fattigdom. Det forutsetter at innvandrere får arbeid, noe som igjen forutsetter at arbeidsgivere i offentlige og private virksomheter gir innvandrere i søkerbunken en sjanse. Forskning viser at arbeidssøkere med utenlandske navn blir diskriminert.

Enklere blir det ikke når ulike velferdsordninger som kontantstøtte bidrar til å motvirke sysselsetting blant innvandrerkvinner. Kontantstøtten bidrar også indirekte til dårligere språkopplæring blant innvandrerbarn og deres mødre. Det kan i sin tur gjøre det vanskeligere for voksne innvandrere å få jobb.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook