Kamp mot kaffegigant

LONDON (Dagbladet): Beirut og London har, blant annet, det til felles at den amerikanske kaffegiganten Starbucks har vunnet fotfeste i begge byene. Både i Libanon og her i øyriket møter dollarkjempen hard motstand. Om enn motivene er vidt forskjellige.

  • «Din Frappuccino koster et palestinsk liv,» het det på plakaten til den unge jenta som demonstrerte utenfor Starbucks' lokaler i Beirut. En ung mann med palestinaskjerf bar det mer direkte politiske budskapet «Starbucks' penger støtter Israel». Fredag var aksjonistene på nytt plassert utenfor de fire bønnelokalene til Starbucks i Beirut.
  • Bakgrunnen for arabernes protest mot den amerikanske kaffebutikk-kjeden er nettopp virksomhetens påstått stadig sterkere forbindelse med Israel. Konsernets direktør Howard Shultz blir hevdet å være «en aktiv sionist». I 1998 ble Shultz hedret med en ærespris fra en jødisk organisasjon som er sterkt kritisk til Yassir Arafat. Tidligere i år, på det tidspunktet da Ariel Sharon var som hissigst, holdt den samme direktøren et foredrag for amerikanske jøder i Seattle. Her fordømte han palestinerne for ikke å gjøre god nok innsats mot terrorismen. I retur fikk forretningsmannen, som selv er jøde, komplimenter fra en talsmann for det israelske utenriksdepartementet for å hjelpe amerikanske studenter til å forstå Israels situasjon.
  • En talsmann for kaffekjempen, som har over 4000 filialer rundt om i verden, hevder direktøren snakker på egne vegne. De ønsker å tone ned det som av mange oppfattes som en pro-israelsk image.
  • I London utspiller kampen mot kaffegiganten seg på et annet grunnlag. I det stjernespekkede området Primrose Hill, nord i byen, har lokalbefolkning med sans for uavhengige små sjapper lyktes i å stoppe Starbucks fra å etablere seg i området. Over 1300 beboere sendte protestbrev til Camden bydel, deriblant skuespillerne Jude Law og Patricia Quinn, samt notabiliteter innen teater og media.
  • De som bor i området, ser seg fornøyd med at kampen for lokalmiljøet, og mot økt trafikk i området, er kronet med seier. Det blir imidlertid også påpekt at firmaet ikke er kjent for å betale bønnedyrkerne skikkelig. Motivet er altså ikke bare lokal trivsel. Folk som er engasjert i antiglobaliseringskampanjen, tar gigantens retur som en seier for sin sak.
  • Bøyer store konserner lettere av for kjendiser enn for krig? Det kan jo diskuteres over en kopp kaffe.