Kamp mot kniven

KJØNNSLEMLESTELSE: En ny rapport viser at tre millioner jentebarn årlig blir utsatt for overgrepet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DET INTERNASJONALE samfunn har i flere tiår jobbet mot kjønnslemlestelse, men fortsatt blir rundt tre millioner jentebarn årlig utsatt for overgrepet. Inngrepene utføres på yngre og yngre jenter, og helsepersonell er mer involvert nå enn før. Hvis regjeringen mener alvor med kvinneperspektivet i utviklingspolitikken, er det helt nødvendig å sette av større ressurser til arbeidet med vold mot jenter.En av tre jenter får problemer etter inngrepet, og mange dør. Kjønnslemlestelse er et grovt overgrep på jenters rett til å bli beskyttet mot fysisk, seksuell og psykisk vold, og et alvorlig uttrykk for jentebarns sårbare stilling overfor kjønnsbasert vold. Årlig utsettes flere enn to millioner jentebarn for fjerning av klitoris eller hele ytre vagina. I flere land praktiserer man også påfølgende gjensying til kun et fyrstikkhode, der urin og menstruasjonsblod vanskelig slipper igjennom. Dette gjøres som regel under primitive, uhygieniske forhold og uten bedøvelse. Praksisen har ingen medisinsk begrunnelse, tvert imot så skader den jentebarn for livet, både fysisk og psykisk.

- JEG HAR MISTET min datter. Hun er traumatisert, og har aldri blitt seg selv igjen etter inngrepet. Nå er hun trist hele tiden, og gjør det dårlig på skolen, sa moren til en 12 år gammel jente i Burkina Faso da Plans representant møtte henne sist november. Jenta ble kjønnslemlestet mot foreldrenes vilje av besteforeldrene for tre år siden. I dag anklager hun foreldrene for å ha ødelagte livet hennes, siden det var dem som sendte henne på ferie til landsbyen alene. De fleste som praktiserer kjønnslemlestelse bor i et belte som strekker seg fra øst til vest over det afrikanske kontinentet. En fellesnevner for årsaken til lemlestelsen er kontroll av kvinnens seksualitet, noe som ofte begrunnes med at religionen eller tradisjonen krever det. Praksisen følger etnisitet, og jentene selv definerer ofte kjønnslemlestelse som et middel for å bli «rene» og ærbare. Det motsatte er tilfelle om de ikke kjønnslemlestes, og da vil heller ingen gifte seg med dem, er oppfatningen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer