Kamp mot pølsevevet

Avslørende om norske matmyter og matpropaganda.

FILM: Det er klart at Gilde, Prior, Tine og Felleskjøpet synes dokumentarfilmen «Smaken av hund» er motbydelig, spekulativ og suspekt. Filmen river effektivtivt ned myten om den sunne, rene, trygge, helsefremmende, norske maten som Landbrukssamvirket har brukt hele etterkrigstida på å bygge opp. Klart at TV2 ikke ville fornærme sine annonsører ved å sende den.

Mer enn en avsløring av skandaler, dårlig hygiene og direkte ulovligheter i matindustrien, er «Smaken av hund» en bevisstgjøring om hvilke myter, halvløgner, idyllisering og rosemaling som norske landbruksprodukter er pakket inn i. Filmmakerne Are Syvertsen og Jon Martin Førland omtaler norsk matkommunikasjon som en smørje av nasjonalistisk propaganda eller «en brun røre».

Kryssklipp

For å understreke poenget kryssklipper de f.eks. mellom dronning Sonja som snakker om romantikken i norsk landbruk, Senterpartileder Åslaug Haga som snakker om trygg mat, Herborg Kråkevik som synger «Kringsatt av fiender», reklameguru Ingebrigt Steen Jensen som roper «Da jeg ha melk», kuøyne fulle av vanvidd og industriell kyllingmishandling. Joda, Michael Moore spøker i kulissene. Men så lenge Syvertsen/Førland ikke er arrestert i feil eller uetterretteligheter, må denne filmen ikke bare forsvares, den må applauderes.

Her plukkes det ned myte etter myte. Norsk mat er «kortreist», heter det, men Tines melkebiler kjører tur-retur månen 69 ganger i løpet av et år. Norsk mat er «miljøvennlig», men norske dyr fôres med mel fra 400 000 tonn soyabønner i året, importert fra Mato Grosso i Brasil der regnskogen hogges ned for å gi plass til soyadyrking. Når Felleskjøpet konfronteres med dette, inviteres det til en avledningsmanøver, en pressetur til Mosambik, der den årlige soyaproduksjonen er på 90 tonn!

Positivt?

Vi forstår forskeren som i filmen blir bedt om å karakterisere matinformasjonen fra de statlige opplysningskontorene på en skala fra omtrentligheter til løgn, og som svarer «langt ut mot løgn». Opplysningskontorene serverer udokumenterte påstander om melkeprodukters fortreffelighet for barnehagebarn og om melkens slankende (!) virkning. Vi forstår jo strengt tatt også infosjefen i Landbruksdepartementet som forsøker å forhindre et intervju med daværende matminister Sponheim med begrunnelsen «det kommer ikke noe positivt ut av intervjuet». Positivt for hvem?

Filmen, som i utgangspunktet er laget i 2005, har fått en epilog som omhandler e.coli-skandalen i 2006. Det er tydelig at tonen mellom filmskapere og talsmenn og -kvinner for matindustrien er blitt betydelig mer skjerpet, for ikke å si angstbitersk. Bildene taler kraftig for seg og gjør at en del av filmskapernes kommentarer virker overtydelige og faktisk overflødige. PS: I Oslo blir det debatt etter enkelte visninger. Foreløpig er det ingen fra matindustrien som stiller opp.