UFORSTÅELIG: Det er uforståelig hvorfor det kan være forbudt å undersøke fosteret i uke 12 med fosterdiagnostikk som hensikt, men ikke i uke 18. Hvis fosteret har kromosomfeil eller andre alvorlige sykdommer, vil kvinnen fortsatt kunne velge å ta abort selv om dette oppdages i uke 18. Men det ville vel vært bedre for alle parter å oppdage dette i uke 12?, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
UFORSTÅELIG: Det er uforståelig hvorfor det kan være forbudt å undersøke fosteret i uke 12 med fosterdiagnostikk som hensikt, men ikke i uke 18. Hvis fosteret har kromosomfeil eller andre alvorlige sykdommer, vil kvinnen fortsatt kunne velge å ta abort selv om dette oppdages i uke 18. Men det ville vel vært bedre for alle parter å oppdage dette i uke 12?, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Kronikk: Abortloven

Kamp om abortloven bør åpne for ny debatt om bioteknologiloven

Tilbudet om ultralyd til norske gravide hviler på et kunstig skille i lovgivningen. Et skille ingen politiske partier har villet diskutere. Nå er det på tide.

Meninger
Kjell Å. Blix Salvesen.
Kjell Å. Blix Salvesen. Vis mer

Tilbud om ultralyd til alle gravide ved ca. 12 uker har vært diskutert i Norge i over 15 år. I Solbergregjeringens «Sundvolden-erklæring» fra 2013 står det at et tilbud om tidlig ultralyd ikke vil bli innført i Norge under denne regjeringen.

I samme erklæring står det at abortloven ikke vil bli endret. Men i de pågående regjeringsforhandlinger er abortloven et tema. Kan norske kvinner håpe på en ny debatt om tidlig ultralyd? En debatt rundt hvorvidt norske gravide under 38 år fortsatt skal måtte reise til utlandet for å få tatt tidlig ultralyd og blodprøver dersom de ønsker å undersøke om fosteret er alvorlig sykt, er på overtid.

Norge er i en særstilling. Norge er i dag ett av svært få land i Europa som ikke tilbyr tidlig ultralyd (rundt uke 12). Unntaket er for kvinner over 38 år. NIPT (en blodprøve som analyserer fosterets DNA i mors blod) tilbys bare kvinner over 38 år som har fått påvist høy risiko for kromosomfeil etter ultralyd og blodprøver.

Mange norske kvinner reiser derfor til utlandet for å få utført slik fosterdiagnostikk. Det finnes ikke pålitelig statistikk, men inntrykket er at antallet er økende.

Tall fra noen norske sykehus viser dessuten at de aller fleste gravide har vært til ultralyd før de innkalles til gratis rutineultralyd ved 18 uker. De fleste slike private ultralydundersøkelser utføres av norsk helsepersonell som ikke er sertifisert for fosterdiagnostikk, og kvaliteten på undersøkelsene varierer.

38 år er en tilfeldig valgt aldersgrense satt for nesten 40 år siden. I Stortingsmelding 73 i 1982 ble det argumentert for at kvinner over 35 år burde få tilbud om fosterdiagnostikk, men aldersgrensen ble satt til 38 år av kapasitetsgrunner ved norske genetiske laboratorier.

Det ble bestemt at ordningen skulle vare inntil videre. I 1976 var 2 prosent av alle gravide over 38 år. I 2017 var 10 prosent av alle gravide over 38 år, og 20 prosent av alle gravide var over 35 år.

Det har vært et argument for 38-årsregelen at risikoen for å føde et barn med Downs syndrom hos kvinner over 38 år tilsvarer risikoen for abort ved morkakeprøve og fostervannsprøve (ca. 1 prosent) – mens for yngre kvinner vil abortrisikoen være større enn risikoen for å føde et barn med Downs syndrom.

Dette argumentet gjelder ikke etter innføring av NIPT, fordi NIPT ikke innebærer noen abortrisiko ved prøvetaking. Det er derfor god grunn til å revurdere 38-årsregelen. Arbeiderpartiet har nå sagt at de vil gå inn for 35 års grense, mens Høyre vil beholde 38 år.

Regjeringen har argumentert med at det ikke er tilstrekkelige medisinske gevinster ved tidlig ultralyd, og at dette er et ressurs- og prioriteringsspørsmål. Debatten om medisinske gevinster er komplisert, men det er et tankekors at de fleste andre land har konkludert annerledes enn Norge. Argumentasjonen om prioritering og ressurser handler mest om hvorvidt all helsehjelp til gravide skal være gratis (dekket av det offentlige). Det er ikke den viktigste problemstillingen ved tidlig ultralyd.

Problemet som istedet bør debatteres, er at bioteknologiloven lager et kunstig skille mellom ultralyd ved 12 uker og ultralyd ved 18 uker, selv om det ikke er noen forskjell i hva som undersøkes ved disse tidspunktene i svangerskapet.

Dersom hensikten ved tidlig ultralyd er fosterdiagnostikk, er slike undersøkelser regulert av bioteknologiloven. Undersøkelsene kan da bare utføres ved fem universitetssykehus som har fått godkjenning av Helsedirektoratet.

Rutineultralyd ved 18 uker derimot, tilbys alle gravide som ledd i svangerskapsomsorgen og er unntatt bioteknologiloven. Lovgiver har slik regulert hensikten med undersøkelsen, ikke selve undersøkelsen.

Dette er et umulig skille.

Det er samme undersøkelse ved 12 og 18 uker. Man ser om det er tvillinger, morkakas plassering, måler fosteret for å bestemme svangerskapslengde, og gjør en grundig gjennomgang av fosterets anatomi, dvs. at man gjør fosterdiagnostikk også ved 18 uker.

Det er uforståelig hvorfor det kan være forbudt å undersøke fosteret i uke 12 med fosterdiagnostikk som hensikt, men ikke i uke 18. Hvis fosteret har kromosomfeil eller andre alvorlige sykdommer vil kvinnen fortsatt kunne velge å ta abort selv om dette oppdages i uke 18. Men det ville vel vært bedre for alle parter å oppdage dette i uke 12?

Tilbud om tidlig ultralyd til alle gravide er et kostnadsspørsmål, og det er ikke sikkert at det er hensiktsmessig å tilby den gratis til alle. Men dette bør ikke brukes som et argument mot dem som setter spørsmålstegn ved hvorfor det skal være ulovlig å utføre fosterdiagnostikk i uke 12 og ikke uke 18 også for norske gravide under 38 år.

Mitt håp er at debatten rundt abortloven vil åpne for en bredere debatt om disse spørsmålene, og ikke legges lokk på når en ny regjering går inn i forhandlingslokalene.

Ifølge gresk mytologi inneholdt Pandoras krukke all verdens plager, men også håp. Vi som jobber med fosterdiagnostikk undersøker fostre i mors mage. Vår «Pandoras krukke» inneholder ulike metoder til å innhente informasjon om fosteret i tidlig graviditet.

Noen mener dette truer vår oppfatning av Norge som et samfunn med plass til alle. Men moderne fosterdiagnostikk gir også håp til kvinner som selv vil bestemme om de vil bære fram et barn med alvorlig sykdom. Krf's veivalg og diskusjonen om abortloven har åpnet fosterdiagnostikkens Pandora-krukke.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.