KOMMENTARER

Kamp om Tempelhøyden kan føre til ny Midtøsten-eksplosjon

Skuddvekslingen utenfor al-Aqsa-moskeen i Øst-Jerusalem fredag har ført til en farlig konflikt mellom israelere og palestinere.

SPENT SITUASJON: Palestinere i bønn foran israelske soldater som holder vakt utenfor Tempelplassen/Haram al-Sharif i Jerusalem. Foto: Reuters/NTB Scanpix
SPENT SITUASJON: Palestinere i bønn foran israelske soldater som holder vakt utenfor Tempelplassen/Haram al-Sharif i Jerusalem. Foto: Reuters/NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Tre bevæpnede israelsk-palestinske gjerningsmenn og to israelske politifolk av drusisk herkomst ble drept og al-Aqsa-moskeen stengt for fredagsbønn for første gang siden Israel okkuperte Øst-Jerusalem for femti år siden. Lørdag var den fremdeles ikke gjenåpnet, og protestene fra palestinere og andre arabere var sterke. Søndag ble moskeen gjenåpnet, men israelerne satte opp metalldetektorer og overvåkingskameraer. Dette var noe palestinerne vill ha seg frabedt, og dermed oppsto en ny konflikt. Det kom til sammenstøt med politiet, og flere palestinere ble skadd.

Dette er et av verdens helligste og mest konfliktfylte steder, kalt Haram al-Sharif av muslimer og Tempelhøyden av jøder. Her sto jødenes hellige tempel, og her står muslimenes to like hellige gudshus, al-Aqsa-moskeen og Klippedomen. Egentlig var det to templer. Det første ble rasert av babylonerne og gjenoppbygd, før det igjen ble lagt i grus av romerne i år 70 e.Kr. Al-Aqsa-moskeen ble bygd i 638 og Klippedomen i åra mellom 687 og 691.

Da Øst-Jerusalem ble erobret fra Jordan i 1967, var israelske myndigheter smertelig klar over hvor betent kontrollen over Tempelhøyden var. Jordanske myndigheter fikk gjennom den muslimske stiftelsen Waqf ansvaret for å være voktere av det hellige området, mens jødene for første gang siden staten Israels fødsel i 1948 fikk be ved Tempelplassens vestmur, også kalt Klagemuren. Stiftelsens vokterrolle har ikke vært utfordret på femti år, men nå kan situasjonen ha endret seg.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer