Kampanjen mot P.G. Wodehouse

Har du hørt «historien om de forsvunne rekene»? Ikke det? Da har du heller aldri lest P.G. Wodehouses udødelige bøker om Bertie Wooster, Bingo Little og de andre mer eller mindre hjernedøde figurene fra engelsk adel og overklasse - som hovmesteren Jeeves holdt orden på.

  • Historien om rekene er et tilbakevendende tema i bøkene om Bertie og hans imbesille venner i Droneklubben. Dersom Bertie nektet å gjøre et eller annet tåpelig, truet vennene med å røpe historien. Hvorpå stakkars Bertie ga seg. Men vi lesere fikk aldri vite hva den åpenbart forferdelige historien dreide seg om. Den svevde som en apokalyptisk mare over Bertie Woosters liv, i bok etter bok.
  • Pelham Grenville Wodehouse døde i 1975, 93 år gammel, bare noen uker etter at han omsider ble slått til ridder av det britiske imperiet (OBE). Etter krigen hadde britiske litterater og forfattere, med George Orwell og Auberon Waugh i spissen, ivret for at Wodehouse skulle få sin fortjente plass på æreslisten. Han var anerkjent som britenes fremste humorist og en uovertruffen språkets mester. Like før krigen hadde han også fått hele Storbritannia til å le av den britiske fascistlederen Oswald Mosley (og hans «svart-shortser»).
  • Men nei: Hans talentfulle vrøvl moret generasjoner av europeere, men han forble tilsidesatt. Årsaken, trodde alle, var noen radiointervjuer i Berlin, hvor Wodehouse satt i husarrest i 1941. De helt a-politiske intervjuene var fra hans side ment som en forsikring om at han hadde det bra. Men Goebbels' propagandaapparat utnyttet selvfølgelig den håpløst naive forfatteren. «Det dreier seg om noen få dumme, men harmløse, bemerkninger,» erklærte Orwell, som fastslo at «Wodehouse ikke ville forstått politikk om den hadde hoppet opp og bitt ham i kroppens mest kjøttfulle deler».
  • Nå har imidlertid Utenriksdepartementet vært nødt til å åpne arkivene, og dermed avsløre den virkelige grunnen til at Wodehouse ble tilsidesatt. Og det er her «historien om de forsvunne rekene» kommer inn: Departementet har hatt all grunn til å legge lokk på hva som foregikk. Det viser seg at skiftende regjeringer gang på gang hadde saken oppe, men at særlig lorder og sirer blant ambassadørene var aktive motstandere av Wodehouses forfatterskap: «Det ville styrke Bertie Wooster-inntrykket av britene,» fastslo eksempelvis sir Patrick Dean i 1967 - en begrunnelse som til og med ville gitt ambassadøren karantene i Droneklubben.
  • Men den britiske overklassens kampanje mot Wodehouses latterliggjøring av dem selv førte fram i 30 år. «Gosh it!» som Bertie Wooster ville sagt.