Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Kampen for det perfekte

Mørk og uhyggelig roman om en forskrudd verden.

BOK: Den danske forfatterinnen Vibeke Grønfeldt har et langt og kritikerrost forfatterskap bak seg og regnes i dag som en av Danmarks mest sentrale kvinnelige forfattere. Hun har uttalt at hun i likhet med Milan Kundera gjerne tar for seg et bestemt tema eller en idé i romanene sine. Hun spiller ideen ut mot en individuell skjebne og forsøker gjennom det å avlese noe allmennmenneskelig.

Jobber for to

Bokas jeg-forteller er den middelaldrende kvinnen Lili. Hun jobber som bibliotekar i en liten by hvor alle kjenner alle. Ektemannen Karl er sjefen hennes på biblioteket, men han er også svært alkoholisert. For å opprettholde fasaden, gjør Lili jobben for begge. Fra sin uklanderlige og plettfrie mor lærte Lili sin rettesnor i livet: «La ikke naturen overvinne oppdragelsen, Lili. Aldri så lenge du lever.» Dette var moren som i sin tid lukket døra til sitt soverom og fødte Lili uten et knyst. Først når håret var stelt og hun var iført sin fineste nattkjole, åpnet hun døra med barnet på armen. Som om ingenting var hendt.

Mens moren var perfekt nesten uten å anstrenge seg, er det noe tyngre for Lili. Men desto mer krefter setter hun inn på å skape seg et perfekt liv i perfekte omgivelser. «Det er en plikt å gjøre sitt ytterste og oppnå mest mulig, svarte jeg. Det gjør dyrene.»

Lilis bevissthet er til enhver tid skrudd inn på hvordan en situasjon kan forbedres med de midlene som foreligger. Med matematisk presisjon vet hun hvordan hun skal rydde opp i enhver uheldig situasjon. Hun vet hva som kan spises, hva som kan kjøpes, vaskes, ommøbleres og pyntes på, hvilke løgner som må til, hva hun må kvitte seg med og hva hun må skaffe seg. Det er en kamp. Og den største trusselen er «taperne», som forsøker å ødelegge for henne. Dette gjelder ikke minst ektemannen: «Han vil trekke meg ned. Trekke, presse, tvinge, skremme meg ned i skiten. Men han skal ikke klare det. Den dårlige samvittigheten min er oppbrukt. Og den gode. Enhver må forsvare sitt eget liv. Det er bevist at medfølelsen og medmenneskeligheten er en tynn ferniss. En tro, en påstand. Bedrag. Skrøpeligere enn skallet på svalens egg i lysthuset. Et farlig våpen.»

Surrealistisk

Men er Lili egentlig så flink og etterrettelig som hun selv vil ha det til? Tittelen, «Om meg», tematiserer den versjonen man framstiller av seg selv, som gjerne innebærer en god porsjon fiksjon eller forskjønnelse. Leseren er prisgitt Lilis gjengivelse av virkeligheten. Men når Lilis versjon nærmer seg det surrealistiske, stiller vi spørsmål ved Lilis beretning. Men da er vi allerede trukket inn i hennes forskrudde verden.

«Om meg» minner om norske Trude Marsteins «Plutselig høre noen åpne en dør». Som Marstein makter Grønfeldt gjennom en intens prosa å trekke oss inn i jegpersonens tankestrøm. Vi avslører tankene som forkvaklet i sin streben etter det perfekte. Samtidig kan vi kjenne oss igjen, for eksempel i Lilis tro på å kjøpe seg lykkelig: «Forbruk kan erstatte alt annet. Stabilisere følelseslivet og stille kroppens uro.»

Denne dobbeltheten av gjenkjennelse og avsky skaper en svært ubehagelig, men sterk leseropplevelse.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media