Kampen for menneskeverdet

19 AUGUST 2000 holdt Boot Boys-leder Terje Sjølie en rasistisk og antisemittisk appell. Høyesterett frifant ham 17. desember 2002. Medie-Norge mente det var en seier for ytringsfriheten, men hensynet til de som ble rammet ble ikke nevnt. Jeg hevdet den gang at dette i praksis la rasismeparagrafen død, og fikk dessverre rett. Samtlige anmeldelser har blitt henlagt av politiet. Minoritetsbefolkningen i Norge har siden frifinnelsen vært uten et reelt juridisk vern mot rasistisk hets.Antirasistisk Senter og Det Mosaiske Trossamfund brakte saken inn for FNs rasediskrimineringskomité for å få vurdert om Norge overholdt sine forpliktelser med denne dommen. Saken ble ferdigbehandlet 15. august og Høyesteretts frifinnelsesargumenterble pulverisert. FN slår fast at ytringsfriheten skal veies mot retten til beskyttelse. I Dagbladets lederartikkel 26.08 hevdes det at: «Det er de avskyelige ytringene som skal beskyttes når de ikke videreføres i handling.» Rasistisk hets og verbal trakassering er ytringer som både kan videreføres i handling, men viktigere: de ER handlinger i seg selv som får konsekvenserfor etniske minoriteter; altså de som ytringene om handler om og er ment å ramme. Den vanskelige balanse mellom retten til ytringer og retten til vern mot hets kan nå bli gjenopprettet etter FNs uttalelser. Det er en viktig demokratisk verdi å få leve sitt liv i fred for grov rasistisk hets. Det handler rett og slett om menneskeverdet til en stor gruppe mennesker i Norge. Vi må tåle de avskyelige ytringer, sies det ofte i denne debatten. Men det er ikke Dagbladets lederskribenter eller meg rasistisk hets handler om. Det er minoritetsbefolkningen som må tåle, og for mange av dem har prisen allerede blitt svært høy.