Kampen for tilværelsen

For et par dager siden landet 16 vinterbleke nordmenn i en by på Malaysias østkyst. I dag sendes de ut på en øde øy. Det er duket for en ny runde darwinisme på tv-skjermen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

I GÅR FORMIDDAG, MALAYSISK TID: I andre etasje på et lite hotell i kystbyen Mersing sitter 16 vinterbleke nordmenn på hvert sitt rom. Noen ser på tv, noen ser ut vinduet, de fleste stirrer i veggen. De ble vekket klokka sju, fikk frokost servert på rommet og siden har de sittet der. Klokka har passert 12 før de blir geleidet ned i lobbyen, plassert i en lang rekke og får beskjed om å marsjere stille og rolig ned til havna. Der smører de seg med solkrem, grundig, til og med bak ørene. Deretter blir de gjennomfotografert av pressen, roper og hoier, og er klare til å innta den øde øya. Da sier TV3s informasjonssjef Marianne Melfald at opplegget for åpningssekvensen har gått i dass på grunn av lavvannet, og at hele scenen må utsettes til i morgen.

ET PAR DAGER TIDLIGERE sto vi på en øde øy noen sjømil utenfor Mersing. Foruten programleder Christer Falck og informasjonssjef Marianne Melfald var det den lokale guiden Omar Bendris og et titalls journalister. Yan Friis fra Vi Menn mente bestemt at ekvator lå like nede i fjorden, det var 33 grader i skyggen, sola stekte, lufta var tjukk og fuktig, men Christer Falck smilte. Han hadde ingen bønn, for det er enhver programleders fordømte plikt å smile til fotografene. Konkurransen rundt reality-tv produksjoner er ikke akkurat blir mindre, og TV3 vil gjerne ha litt oppmerksomhet omkring innspillingen. Derfor skulle vi få se nesten alt: Vi skulle treffe innspillingsledelsen og reporterne, fotografene og regissøren, redigererne og produsenten og sikkerhetssjefen og konkurranseredaktøren og legen. Dessuten - og dette var rosinen i pølsa - skulle vi få æren av å plante våre bleke vinterføtter på selveste Robinsonøya. Det var der vi sto nå. Vi sto på den ene av de to strendene og glodde. Øya var forsåvidt helt øde. Den var grønn, hadde noen grotter, mangrovetrær, sumpområder og slanger og edderkopper og visstnok noen skorpioner. Øde øyer er forøvrig ikke noe det er mangel på her nede, men akkurat denne var ifølge TV3 litt spesiell. Det er såpass farlig å oppholde seg her at øya er blitt forkastet de to foregående årene. I tilfelle noe skulle skje hadde vi derfor fått utdelt en liste over farlige dyr man kan risikere å møte her nede. Listen var supplert med små fargebilder av krypene og små, sorte dødningehoder ved siden av. Dødningehodene skulle sannsynligvis indikere at blir du stukket eller bitt av disse - så er det kroken på døra. Det sa brosjyren, men guiden Omar, som veit hva han snakker om, mente at det ikke var så farlig.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer