Kampen for tilværelsen

For et par dager siden landet 16 vinterbleke nordmenn i en by på Malaysias østkyst. I dag sendes de ut på en øde øy. Det er duket for en ny runde darwinisme på tv-skjermen.

I GÅR FORMIDDAG, MALAYSISK TID: I andre etasje på et lite hotell i kystbyen Mersing sitter 16 vinterbleke nordmenn på hvert sitt rom. Noen ser på tv, noen ser ut vinduet, de fleste stirrer i veggen. De ble vekket klokka sju, fikk frokost servert på rommet og siden har de sittet der. Klokka har passert 12 før de blir geleidet ned i lobbyen, plassert i en lang rekke og får beskjed om å marsjere stille og rolig ned til havna. Der smører de seg med solkrem, grundig, til og med bak ørene. Deretter blir de gjennomfotografert av pressen, roper og hoier, og er klare til å innta den øde øya. Da sier TV3s informasjonssjef Marianne Melfald at opplegget for åpningssekvensen har gått i dass på grunn av lavvannet, og at hele scenen må utsettes til i morgen.

ET PAR DAGER TIDLIGERE sto vi på en øde øy noen sjømil utenfor Mersing. Foruten programleder Christer Falck og informasjonssjef Marianne Melfald var det den lokale guiden Omar Bendris og et titalls journalister. Yan Friis fra Vi Menn mente bestemt at ekvator lå like nede i fjorden, det var 33 grader i skyggen, sola stekte, lufta var tjukk og fuktig, men Christer Falck smilte. Han hadde ingen bønn, for det er enhver programleders fordømte plikt å smile til fotografene. Konkurransen rundt reality-tv produksjoner er ikke akkurat blir mindre, og TV3 vil gjerne ha litt oppmerksomhet omkring innspillingen. Derfor skulle vi få se nesten alt: Vi skulle treffe innspillingsledelsen og reporterne, fotografene og regissøren, redigererne og produsenten og sikkerhetssjefen og konkurranseredaktøren og legen. Dessuten - og dette var rosinen i pølsa - skulle vi få æren av å plante våre bleke vinterføtter på selveste Robinsonøya. Det var der vi sto nå. Vi sto på den ene av de to strendene og glodde. Øya var forsåvidt helt øde. Den var grønn, hadde noen grotter, mangrovetrær, sumpområder og slanger og edderkopper og visstnok noen skorpioner. Øde øyer er forøvrig ikke noe det er mangel på her nede, men akkurat denne var ifølge TV3 litt spesiell. Det er såpass farlig å oppholde seg her at øya er blitt forkastet de to foregående årene. I tilfelle noe skulle skje hadde vi derfor fått utdelt en liste over farlige dyr man kan risikere å møte her nede. Listen var supplert med små fargebilder av krypene og små, sorte dødningehoder ved siden av. Dødningehodene skulle sannsynligvis indikere at blir du stukket eller bitt av disse - så er det kroken på døra. Det sa brosjyren, men guiden Omar, som veit hva han snakker om, mente at det ikke var så farlig.

- Ikke så lenge du veit hva du gjør, sa Omar og fortalte at for eksempel den ekstremt giftige Cobraen stikker av så lenge du ikke irriterer den.

- Og ingen er tjent med å irritere en Cobra, sa Omar.

Så pekte han på noen busker borte på stranda, en stusselig liten plass med tørt løv og sand, og sa at her ville han slått leir hvis han var med i Robinson.

DET ER TREDJE året på rad at norske tv-seere får den tvilsomme gleden av å se 16 utvalgte landsmenn kjempe om en kvart million kroner på en øde øy, der de aller fleste midler er tillatt. Anything goes , som det heter. Gjennom sol og regn, snørr og tårer, ris og kokosnøtter skal de holde ut med hverandre i bortimot to måneder før en ny vinner kåres. Da har vi tre. Christer, Therese og en til. Det er vanskelig å si hvem det blir, men i september får du se dem på tv. Deltakerne er vel omtrent som de pleier å være, et sjarmerende tverrsnitt av den norske befolkningen. Kanskje en snekker fra Mysen som er godt gift med to barn, men føler at han trenger større utfordringer enn bare snekringa. Kona støtter ham selvsagt hundre prosent. Hun håper at han vinner, men det gjør heller ikke noe om han ikke vinner. Hun er like glad i ham uansett. Det er ungene også. Og kanskje kommer en stripperske fra Hadeland. En bussjåfør fra Otta. En NTNU-student som akkurat har gjort det slutt med kjæresten sin. Og en homofil mann fra Trysil som ikke forteller at han er homofil før de har vært på øya en stund, men da har alle tv-seerne mistenkt det lenge, og noen av deltakerne også. Du får vente og se. Informasjonssjef Melfald er i hvert fall veldig fornøyd med årets deltakere.

- De er litt eldre enn tidligere, og dermed har de litt mere livserfaring.

- Betyr det at mange av de som har deltatt tidligere ikke ville blitt plukket ut i år?

- Forsåvidt. Ikke fordi vi ikke var fornøyd med dem, men vi har sett etter andre typer denne gangen, sier Melfald.

DE SOM VIRKELIG LAGER Robinsonekspedisjonen er en gjeng svenske snekkere. Vi møtte dem ute på øya. Det er 11 av dem tilsammen, samt 16 lokale medhjelpere - alle under ledelse av scenograf Andreas Bini. Bini har vært her nede siden 19. mars, han er brun som en melkesjokolade og i grunnen den eneste her nede som minner om en Robinson. Vi rusler bortover stranda og kommer til en liten sti som leder opp i skogen, en hengebro over en liten dal med grønt gress, og så er vi ved øyrådet. Her skal deltakerne stemmes ut. Det er en liten åpen plass litt opp fra vannet. Designet av Andreas Bini. Med små plattformer til kameraene, et bål i midten og en benk deltakerne skal sitte på. En liten plankesti leder opp til krukken hvor stemmesedlene skal havne til slutt. Det hele er utført i en dramatisk sjørøverstil. Det er Andreas Bini som har lagd dette også, og nå står han og nyter synet med en røyk.

- Brukbar jobb du har fått deg?

- Jaaa, det är roligt , sier Bini.

Og så sier han ikke stort mer.

Christer Falck og Marianne Melfald står rett ved siden av. De sier at årets Robinsonekspedisjon har fire grunnprinsipper:

Ikke mat, ikke søvn, ikke utstyr, ikke informasjon. De får det til å høres ut som fire prinispper man lett kan dø av.

- Stakkars jævler. Det skal bli et helvete på denne jord, sier Christer.

- De får ikke med seg noe mat ut på øya, de må finne alt sjøl. Det eneste vi gir dem er vann.

- Ikke noe utstyr?

- Bare halvfabrikata. Har du sett Cast Away? Ikke? Der finner Tom Hanks et par skøyter i en kasse som kommer drivende.

Og av disse skøytene lager han en kniv. Det er sånn det skal bli i år; deltakerne får med seg halvfabrikata. Utstyret må de lage sjøl, sier Marianne Melfald.

- Og hva vil TV3 oppnå med dette?

- Vi vil ha flere dillemmaer, flere oppgaver og tøffere konkurranser, sier sier Marianne Melfald.

Det var i grunnen bare en mann her ute som forholdt seg kritisk distansert og noenlunde avmålt til hele Robinsonekspedisjonen. Det var Vi Menn-journalist Yan Friis. Friis satt i strandbaren med en Gin Tonic, og sa at han egentlig synes hele opplegget er noe tull. Friis har vært i Burma og sett folk som har det så primitivt hele livet. Uten at de har bestemt det sjøl. Uten at noen filmer dem. Eller passer på dem. Eller gir dem pengepremier.

- Burmeserne ville helt klart betalt 250 000 for å slippe å ha det sånn, sa Friis lakonisk.

Så tok han en slurk av drinken sin, og sa at når sant skal sies, så er han ikke spesielt begeistret for å være i sola, heller.

I DAG STARTER alles kamp mot alle. Hvis alt går bra, blir deltakerne kjørt ut på noe som minner om en forhistorisk boreplattform. De lokale malayene bruker den til ansjosfiske, men i dag blir det dårlig med det. I stedet blir det kameraer og helikoptre og 16 nervøse deltakere som blir kroppsvisitert av programleder Christer Falck og delt inn i et jente- og et guttelag. Deretter må de 16 stakkarene hoppe 5 meter ned i vannet, kravle opp på noen flåter og padle til den øde øya.

Så får vi se. Det blir vel et helvete, men en av dem er kanskje så heldig at hun eller han finner Gucci-brillene Her&Nås reporter glemte igjen på den øde øya for et par dager siden.

ROLIG FØR AVREISE: Hege Stuen (35) var ikke synlig affisert av at det var cirka fem minutter til hun skulle flytte til en øde øy. Mens de andre smurte seg inn med solkrem, brukte Stuen tida til å spille spill med noen lokale soldater.