FREDSPRISEN: Berit Reiss-Andersen, leder av Nobelkomiteen, med logoen til Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen, ICAN, på Nobelinstituttet i Oslo fredag.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
FREDSPRISEN: Berit Reiss-Andersen, leder av Nobelkomiteen, med logoen til Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen, ICAN, på Nobelinstituttet i Oslo fredag. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Kampen mot atomvåpen

Norge bør være en pådriver.

Meninger

Joda, det nytter. Verden har klart å forby biologiske og kjemiske våpen, klasevåpen og landminer. Derfor er det også mulig å gjøre verden fri for de farligste våpnene som nå finnes, nemlig kjernefysiske våpen. Nobels Fredspris for i år minner oss om dette. Ved å gi prisen til Den Internasjonale Kampanjen for Forbud mot Atomvåpen (ICAN) har Nobelkomiteen oppmuntret dette arbeidet som drives av mennesker over hele verden for å gjøre verden tryggere. Verdens folk ønsker ikke å bli forsvart av atomvåpen, uttalte komiteens leder. Hun kunne ha lagt til: Å bli forsvart med atomvåpen innebærer å bli drept i det samme som de tas i bruk.

Det er dessverre i vår tid ikke et politisk klima for nedrustning. I stedet har spenningene økt på nesten alle kanter av verden. Nord-Koreas forsøk på å utvikle atomvåpen er bare det mest urovekkende trekket. Den tilliten som er nødvendig for gjensidig nedrustning mellom de vestlige atommaktene og Russland mangler. Og så har vi Kina, India, Pakistan og Israel, alle med atomvåpen. Avtalen med Iran om å hindre landet i å utvikle disse våpnene, et viktig framsteg, trues beklageligvis av en uberegnelig president i USA, Donald Trump.

Nobelkomiteen har gjort et klokt valg. Samtidig stiller det Erna Solbergs regjering i skammekroken. Den kampen som ICAN fører, og som i juli førte til en FN-traktat om forbud mot atomvåpen, med tilslutning fra 122 av 192 land, kalte utenriksminister Børge Brende for «populisme» og «et spill for galleriet». Nå oppfordrer ICAN Norge til å skrive under.

Norge bør avgjort være en pådriver for nedrustning av verdens atomvåpen. Når NATOs avskrekking bygger på atomvåpen, kan dette være vanskelig. Nederland, som har atomvåpen fra USA på egen jord, deltok i arbeidet med traktaten i FN til forskjell fra Norge, men stemte sammen med de andre landene i NATO mot traktaten til slutt.

Nå vekker denne fredsprisen nytt liv i ordskiftet om atomvåpen her i Norge. Det hilser vi velkommen. Norge bør finne sin plass i den flokken verden over som arbeider for å avskaffe atomvåpen. Å slutte seg til FN-traktaten kan være et steg på veien. Så bør Norge sammen med likesinnede land bidra til å legge forholdene til rette for å gjenoppta samtaler om nedrustning, som nå ikke har funnet sted på mange år.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook