Kampen mot automatane

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

SPEL PÅ gevinstautomatar er no heilt ute av kontroll. Medan automatomsetninga i 2001 utgjorde om lag 9 milliardar kroner, auka den til 22 milliardar kroner i 2003. Spel på gevinstautomatar utgjer no nesten dobbelt så mykje som samla omsetjing på alle andre pengespel. Dette har utvikla seg til å bli eit alvorleg sosialpolitisk problem.

Nyare forsking viser at i overkant av 80 prosent av folkesetnaden i Noreg deltar i pengespel. Om lag 40 prosent av desse deltar igjen relativt hyppig, minst ein gong i veka. Talet på problemspelarar er om lag 50 000. Om lag 3,2 prosent eller 11 000 tenåringar har klare teikn på speleproblem.

Det store fleirtalet av speleavhengige personar som søkjer hjelp oppgir automatane som hovudårsak.

EFTA SITT kontrollorgan ESA hevdar at stortingsvedtaket om å gi Norsk Tipping eineansvar for drift av utbetalingsautomatar er i strid med EØS-avtalen. ESA synest å meina at norske styresmakter fører ein pengespelpolitikk der målet først og fremst er å tena pengar. Som ansvarleg statsråd for spela i Norsk Tipping og for dei private lotteria er eg djupt usamd i dette. I over hundre år har ikkje trong til spel vore noko problem her i landet, motsett av situasjonen i andre land med ein meir liberal spelepolitikk.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.