HVA GJØR VI NÅ? Martin Kolberg og Erna Solberg fikk Datalagringsdirektivet vedtatt i Stortinget. Nå sitter Ap og Høyre med en vond  sak.  
Foto: Morten Holm / Scanpix
HVA GJØR VI NÅ? Martin Kolberg og Erna Solberg fikk Datalagringsdirektivet vedtatt i Stortinget. Nå sitter Ap og Høyre med en vond sak. Foto: Morten Holm / ScanpixVis mer

Kampen mot Datalagringsdirektivet er vunnet

EU-domstolens vedtak er en seier for individets rett til ikke å bli overvåket. Det er også et svært pinlig nederlag for Ap og Høyre.

Kommentar

EU-domstolen i Luxembourg har besluttet at Datalagringsdirektivet Stortinget sluttet Norge til i april 2011 er i strid med EU-borgernes grunnleggende rettigheter. Datalagringsdirektivet er et direktiv vedtatt i EU i 2006, som Ap og Høyre brukte sitt flertall til å få Norge til å slutte seg til.

Direktivet ville påby lagring av informasjon om  hvem du og jeg  hadde hatt kontakt med på epost og telefon, når vi hadde kontakten, hvor lenge vi snakket og hvor vi befant oss når vi gjorde det. Denne lagringen av alle nordmenns - og eroperes kommunikasjon skulle brukes til å bekjempe alvorlig kriminalitet. Vi skulle alle, skyldige eller uskyldige overvåkes, i håp om at informasjonen kunne brukes til å dømme noen kriminelle. Storebror skulle kunne få kikke oss alle i kortene.

Dette er samme type metadata Edward Snowden i fjor avslørte at USA samlet inn fra oss alle. I Europa prøvde man å gjøre lagringen av samme type data til lov. I Norge skulle Datalagringsdirektivet trådt i kraft for to år siden, men er stadig blitt utsatt. Inntil i dag skal planen ha vært å innføre direktivet fra sommeren 2015.
 
For EU-domstolen slo i dag fast at direktoratet innebar et svært omfattende og spesielt alvorlig inngrep i borgernes grunnlegende rett til respekt for privatliv og til beskyttelse av personopplysninger. Alvoret i direktivets inngrep i privatlivet var ute av proporsjon med målet for tiltaket, det var ikke i tilstrekkelig grad avgrenset med tanke på å sikre at inngrepet er begrenset til det strengt nødvendige.  Dette er svært klare ord om individets rettigheter i en rettsstat.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vedtaket er et stort nederlag for Høyre og Arbeiderpartiet som presset saken gjennom i Stortinget uten støtte fra noen andre partier. I Arbeiderpartiet var støtten enstemmig. 11 stortingsrepresentanter for Høyre var i mot Datalagringsdirektivet, men bare fem av dem stemte etter sin overbevisning. Hadde alle alle elleve stemt for det de mente, hadde direktivet aldri blitt vedtatt i Norge.

Vedtaket er på den andre side en stor seier menneskerettighetsforkjemperne i Norge og Europa. Domstolens kjennelse kommer etter at "Digital Rights Ireland" allerede  i 2006  gikk til sak mot staten. Det tok åtte år før saken endelig kom fram til EU-domstolen, der dommerne konstaterte at myndighetenes adgang til å se slike data " I særlig alvorlig grad ville gjøre  inngrep  i den grunnleggende rett til respekt for privatliv og beskyttelse av personopplysninger."

Motstanden mot direktivet har hele tida vært stor, kanskje særlig i Tyskland. Motstanden har hindret at direktivet er blitt satt i kraft i flere land. I Norge er det  bare VG  av riksavisene som har støttet overvåkingstiltaket på lederplass. Dagbladet og en rekke andre aviser gikk klart i mot direktivet.

Nå må Stortinget finne ut hva de skal gjøre med et vedtak som EU-domstolen mener krenker "Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter". EU-domstolens vedtak har ikke rettskraft i Norge.

Og aller først må  Arbeiderpartiet og et stort flertall i Høyre ta inn over seg at de har vedtatt en lov faktisk som krenker innbyggernes grunnleggende rettigheter. De kan ikke si de ikke visste hva de gjorde, for de ble grundig advart.