Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

KOMMENTARER

Kampen mot friheten

Antiliberal makt er på fremmarsj i Europa og ellers i verden. Nå kan vi se hvilke metoder som brukes for å uthule demokratiet, skriver John O. Egeland.

SVAKT I KURS: Etter tiår med økende sosiale forskjeller, pulserende korrupsjon og overlevering av offentlig eiendom til en liten gruppe privilegerte, står de klassiske liberale verdiene svakt. Bildet er fra en demonstrasjon til støtte for det regjerende partiet i Polen, PIS. Photo by Attila Husejnow/SOPA Images/Shutterstock
SVAKT I KURS: Etter tiår med økende sosiale forskjeller, pulserende korrupsjon og overlevering av offentlig eiendom til en liten gruppe privilegerte, står de klassiske liberale verdiene svakt. Bildet er fra en demonstrasjon til støtte for det regjerende partiet i Polen, PIS. Photo by Attila Husejnow/SOPA Images/Shutterstock Vis mer
Kommentar

INTERN KOMMENTAR: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Da Berlinmuren falt og Sovjetimperiet gikk i oppløsning, var folkenes forventinger enorme. I årevis hadde de knelt for makten uten å oppleve politisk frihet eller en rimelig grad av velstand. Overgangen ble brå og ofte kaotisk. Først kom de liberale frihetene: Folkestyret, ytringsfriheten, retten til å reise, danne uavhengige fagforeninger og sosiale organisasjoner og etableringen av uavhengige domstoler og rettsstaten. Og ikke minst: Et mangfoldig kulturliv uten sensur og grenser. Litteratur, musikk, bildende kunst, film og teater kastet lenkene. Femti års undertrykt kreativitet og energi ble sluppet løs.

KRITIKK: Dokumentarserien «The Devil Next Door» handler om John Demjanjuk, som på 1970-tallet ble anklaget for å være konsentrasjonsleirvokteren «Ivan den grusomme». Nå får serien sterk kritikk fra Polens statsminister. Video: Netflix. Vis mer

Dette lyset bevarte ikke glansen. Etter en kort tid forsto folk at disse liberale frihetene hadde en pris. Som den ungarske sosiologen Elemer Hankiss sier det: «Plutselig skjønte folk at de neste årene ville avgjøre hvem som ville være rike og hvem som ville være fattige, hvem som ville ha makt og hvem som ville bli marginalisert, og hvem som ville være i sentrum. Hvem som ville kunne dannet dynastier og hvem som hadde barn som ville lide.»

Statsviterne Ivan Krastev og Stephen Holmes har i en ny bok («The Light that failed. A Reckoning») beskrevet hvordan den demokratiske liberalismen i Øst-Europa ble guden som feilet. Etter tiår med økende sosiale forskjeller, pulserende korrupsjon og overlevering av offentlig eiendom til en liten gruppe privilegerte, står de klassiske liberale verdiene svakt. Dette åpnet veien til makt for de anti-liberale partiene og bevegelsene som nå dominerer Ungarn og Polen, og som står sterkt i Tsjekkia og Slovakia. Russland og Tyrkia har allerede passert grensen og er autoritære stater.

I denne utviklingen ligger en viktig lærdom. Demokratiet, rettsstaten og de liberale frihetene må kombineres med sosial og økonomisk rettferdighet for å ha kraft og mening. Ytringsfriheten har ingen verdi hvis ingen hører på. Stemmeretten er verdiløs hvis den reelle makten ikke er på valg.

Dette gapet i troverdighet har de antiliberale regjeringspartiene i land som Polen og Ungarn for lengst fanget opp og utviklet til effektiv politikk der nasjonalisme, lokal kultur, religion og etnisk profilering er sentrale elementer. Det innebærer en ny type autoritær kontroll, og den iverksettes av partier som har kommet til makten gjennom demokratiske valg. Her er de mest typiske metodene:

• De nye makthaverne omdefinerer folket. Folket er ikke lenger landets statsborgere, men personer med riktig etnisk bakgrunn, kultur og religion. Andre er fremmede. Minoriteter ekskluderes.

• Det iverksettes en systematisk nedbygging av rettsstaten. Regjeringen overtar kontroll med domstolene og ansettelse av dommere.

• Ytringsfriheten innskrenkes gjennom kontroll med statlig kringkasting, oppkjøp av medieselskaper og lovgivning som rammer uavhengige medier.

• Det foregår systematiske angrep på etniske, religiøse og seksuelle minoriteter.

• Menneskerettighetsgrupper og andre frivillige sammenslutninger demoniseres, fordømmes og lovreguleres.

• Universitetene settes under politisk kontroll og forskningen blir kontrollert og avgrenset.

• Politiske motstandere henges ut, undersøkes og beskyldes for alle mulige brudd på loven.

Lenger vest synes vi det er merkelig at land som ikke har tatt i mot særlige mange flyktninger, er så knallharde når det gjelder immigranter. Da må vi huske at mange av disse landene er sterkt rammet av emigrasjon. I perioden fra 1989 til 2017 mistet Latvia 27 prosent av sin befolkning, Litauen 23 prosent og Bulgaria 21 prosent. Da Romania ble med i EU i 2007, dro 3,4 millioner ut av landet og til vestlige stater. De fleste under 40 år. Ofte er emigrantene de best utdannede landene har. Dette har skapt en nasjonal sårhet, en opplevelse av at nasjonens kultur og tradisjon er under angrep utenfra. Det gir grobunn for partier som er kritiske til EU, som vil stenge grensene for fremmede og ensrette store deler av samfunnslivet.

Av dette kan vi lære at liberale verdier ikke er nok. Skal de slå rot, dominere og fungere - må de kombineres med ny økonomisk fordeling og sosial rettferdighet. Det som skjer i Øst-Europa er en advarsel til resten av Europa. Vi må ha bedre fordeling av verdiskapingen, løse etniske motsetninger og bli enige om grønn produksjon og livsformer. Det er alltid et autoritært eller totalitært alternativ.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!