SMELTER: En fjord på det sørlige Grønland, fotografert i mars 2017. Foto: NTB Scanpix / AFP PHOTO / NASA / John SONNTAG
SMELTER: En fjord på det sørlige Grønland, fotografert i mars 2017. Foto: NTB Scanpix / AFP PHOTO / NASA / John SONNTAGVis mer

Kampen mot gradestokken

Isen på Grønland smelter. Nyheter som dette gir ingen grunn til å gi opp, eller tenke at ingenting nytter.

Meninger

Denne uka omtalte flere medier en ny forskningsartikkel som er egnet til å skape sterk uro. Innlandsisen på Grønland, som ble dannet for 250 000 år siden og inneholder 10 prosent av verdens ferskvann, kommer til å smelte. Det gjelder, ifølge artikkelen, uansett om vi begrenser CO₂-utslippene og følger ambisjonene i Parisavtalen. Årsaken skal være at vi har feilberegnet hvor sensibel Grønlandsisen er for temperaturøkninger. Terskelen for når den minker mer enn den øker, er lavere enn man trodde.

Det kritiske punktet er mest sannsynlig på 1,6 grader, og gjennomsnittstemperaturen har allerede økt med 1,1 grader - i tillegg til at temperaturen stiger mer i Arktis. Smelter all isen på Grønland, vil havet stige med 7,2 meter. Det skjer i så fall ikke på noen hundre år, men det er likevel ufattelig at store deler av land som Belgia, Nederland og Danmark vil stå under vann. Florida, store deler av Kina og Japan og Filippinene vil forsvinne i havet. Innenfor dette århundret vil havet stige med én meter, «sannsynligvis en del mer», som en av forskerne bak artikkelen sier til Danmarks Radio.

En slik nyhet gir ingen grunn til å gi opp eller tenke at lite nytter. Det eneste ansvarlige, for vår egen og våre etterkommeres skyld, er å gjøre to ting: Få fart på utslippskuttene, og få fart på klimatilpasningen. Vi går inn i en verden som endres på grunn av klimaendringene. Når forholdene blir vanskelige, må vi gjøre som det står i trafikkreglene: Vi må bremse farten, og vi må tilpasse oss etter forholdene. Norge har allerede påtatt seg ansvar for klimakutt gjennom internasjonale avtaler, og vi har forpliktet oss til å stramme inn ytterligere. I september neste år må vi møte i FN i New York med konkrete planer. Vi har dårlig tid, og Erna Solberg sa selv på sin pressekonferanse torsdag at regjeringen neste år må forsterke klimapolitikken. Da er det gledelig å se at det jobbes godt og grundig med dette i mange områder av det norske samfunnet.

Denne uka fikk Cicero senter for klimaforskning tilslag på Norges største samfunnsvitenskapelige klimaforskningsprosjekt noensinne. Hvordan skal kuttene tas, og hvordan gjør vi det mest effektivt. Et stort tverrfaglig arbeid skal blant annet ta for seg jordbruk, skogbruk, samferdsel, industri, samspill mellom virkemidler i ulike land. Som programstyreleder og hydrolog Hege Hisdal sier i pressemeldingen fra Forskningsrådet, skal prosjektet bidra til «en mer opplyst samfunnsdebatt i årene framover, der politikerne og interesseorganisasjonene får konsentrere seg om å være uenige om politikk, ikke om forutsetninger og fakta».

Vi gratulerer Cicero og samarbeidspartnerne, og ønsker dem all mulig lykke med det viktige arbeidet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.