Kampen mot Hiv/aids

NÅR VI I DAG

markerer verdens AIDS-dag, kan vi ikke feire at kampen mot HIV og AIDS er i ferd med å bli vunnet. I Det sørlige Afrika ser vi en massiv effekt av epidemien. Men HIV/AIDS gjelder ikke bare de andre. Det gjelder også oss. HIV/AIDS er en global krise, men samtidig et problem med løsninger. Heldigvis er det mange gode krefter som settes inn i kampen mot vår tids svartedau-epidemi.

I løpet av de siste 50 årene har det skjedd store fremskritt for mange av verdens fattige, men nå ser vi at HIV og AIDS tar kvelertak på utviklingen: Millioner av foreldreløse barn, offentlig og private arbeidsgivere som mister sine ansatte, landbruk som ikke kommer i gang etter flom eller tørke. HIV/AIDS er både en helsekatastrofe og en trussel mot utvikling og fattigdomsbekjempelse. I det sørlige Afrika dør minst 8.000 mennesker av AIDS hver dag - konsekvensene kan synes uoverkommelige. Der vi før kunne avhjelpe en kritisk situasjon med nødhjelp, må vi nå forholde oss til en langvarig krise.

Hver dag HIV-smittes 14.000 mennesker. Dette må vi slåss mot! I kampen er kondomer viktig, men viktigst er informasjon, utdanning og godt lederskap i de land som er rammet. I Uganda bidro en bred mobilisering i samfunnet og et krystallklart budskap fra toppen til å snu den negative utviklingen. Globalt øker nå smittetallene raskest i Russland og andre tidligere sovjetstater. I de svært folkerike landene i Asia er også tallene økende i følge estimater fra UNAIDS, FNs AIDS-program: 4,6 millioner HIV-positive i India og minst 1 million i Kina. I alle disse landene er epidemien i en tidlig fase, og situasjonen preges av at den ikke blir tatt på alvor i tilstrekkelig grad.

I ØKENDE GRAD

ser vi at HIV/AIDS-epidemien rammer særlig kvinner og jenter. Andelen av kvinner som smittes øker i alle regioner. I Det sørlige Afrika er 60 % av HIV-positive kvinner i følge UNAIDS. Dette skyldes blant annet mangel på likestilling i mange av landene med høy sykdomsbyrde. Samtidig er det kvinnene som må bære den største belastningen når det gjelder omsorg og stell av dem som blir syke i familien. Derfor er innsats for å styrke utdanning av jenter og innsats for økt likestilling også sentrale bidrag i kampen mot HIV/AIDS.

Dette er også en viktig faktor når medisin som holder sykdommen i sjakk etterhvert blir tilgjengelig for flere. I dag har bare 5 % av dem som trenger behandling tilgang til slike medisiner, men prisreduksjoner muliggjør nå behandling i langt større skala. Verdens Helseorganisasjon har tallfestet målet for et initiativ som presenteres i dag: «3 by 5». Dette er en målsetting om at 3 millioner HIV-positive skal være under behandling innen 2005. Selv ikke dette ambisiøse målet vil gi tilbud om medisiner til alle. Hvem skal stå først i køen? Dette blir et svært vanskelig moralsk dilemma. Vi må styrke kvinners stilling for å hindre at de blir skjøvet bakover i køen.

Mens vi tidligere hadde forebygging som selve bærebjelken i kampen mot HIV/AIDS, er det nå enighet om at også behandling må prioriteres høyt. Tilbud om behandling er ofte helt avgjørende for å få mange mennesker til å teste seg frivillig. Slik testing - og tilhørende rådgivning - er igjen helt avgjørende for å oppnå effektiv forbygging. Alle må kjenne sin HIV-status! Først da kan vi håpe på at de som tester positivt unngår å smitte andre. Men her støter vi på manglende kapasitet: Bare ett av ni mennesker som burde teste seg, har tilgang til slik testing.

MANGEL PÅ KAPASITET

i helsesystemene vil bli den største utfordringen for å drive mer utstrakt behandling. Det er ikke nok å ha medisinene klare, det må også være helsepersonell på plass som sørger for at medisnen brukes riktig. Mangel på kapasitet kan ikke løses gjennom finansiering alene. Det må blant annet bygges helsestasjoner og utdannes flere helsearbeidere, sykepleiere og leger. Dette er en stor utfordring.

HIV/AIDS er et problem med løsninger, en kamp som kan vinnes. Seier vil kreve godt lederskap, nok ressurser og tilstrekkelig kapasitet i de rammede lands helsesystemer. Vi er ikke der ennå, men vi er på vei. Mange gode krefter settes nå inn i kampen, både i Norge og internasjonalt.

Det globale fondet for bekjempelse av AIDS, tuberkulose og malaria bevilget nylig nye 623 millioner dollar til ulike tiltak i 50 land. Fondet kanaliserer penger fra offentlige og private givere, basert på avgjørelser som giverne tar i felleskap med mottakere, frivillige organisasjoner og representanter for dem som er rammet av sykdommene. Det har blitt etablert nasjonale råd i mottakerlandene med tilsvarende sammensetning. Dette bidrar til at innsatsen blir bedre koordinert og dermed skaper bedre resultater. Norge støtter i år Fondet med 118 millioner kroner, og øker denne støtten neste år.

President George W. Bush fortjener honnør for sin massive bevilgning på 15 milliarder dollar til kampen mot HIV/AIDS over fem år. Dette er i særklasse det viktigste bidraget som er kommet for å sette inn nok ressurser mot epidemien. Også hans forgjenger, Bill Clinton, gjør et viktig arbeid gjennom å skaffe billigere medisiner, og ikke minst sette HIV/AIDS på dagsorden i en lang rekke land. Tilsvarende har Sør-Afrikas tidligere president Nelson Mandela gjort kampen mot epidemien til sitt viktigste oppdrag i Det sørlige Afrika.

OGSÅ I NORGE

gjort til kampsak langt utover regjeringens bidrag på utviklingsbudsjettet. Den norske kirke løftet HIV/AIDS fram som en av vår tids største diakonale utfordringer under Kirkemøtet på Lillehammer nylig. I mange deler av verden er kirken den eneste institusjon folk kjenner og stoler på. I tillegg har religionen stor påvirkning på folks holdninger og atferd. Religiøse lederes åpenhet om HIV/AIDS - og om hvordan folk kan beskytte seg, - er av stor betydning. Norske frivillige organisasjoner i samarbeid med partnere fra sør, er også sentrale i kampen. Et eksempel er Kicking Aids Out, en kampanje der Norges Idrettsforbund og NORAD med partnere bruker fotball som metode for å spre kunnskap og påvirke holdninger hos spillere, ledere og publikum.

Etter modell av afrikanske AIDS-komiteer, har vi i Norge etablert Aidsforum. Her deltar representanter fra idretten, kulturlivet, de frivillige organisasjoner, næringslivet, forsvaret, media, fagorganisasjonene, kirken og regjeringen. Hensikten er å aktivere norske miljøer i kampen mot AIDS. Dette partnerskapet har både bidratt til, og synliggjort mangfoldet i det norske engasjementet i den internasjonale HIV/AIDS-bekjempelsen.

På verdens AIDS-dag bør vi minne oss selv om at det finnes håp. Det krever at vi øker innsatsen for forebygging, behandling og omsorg, og fortsetter kampen mot stigmatisering, diskriminering og likegyldighet. Ikke bare i de fattigste utviklingslandene, men også i naboland og i Norge.