Kampen mot kjærligheten

Det har alltid vært mennesker som har kjempet mot kjærligheten. De har kjempet mot at to mennesker skal kunne leve ut sin kjærlighet på grunn av stand, på grunn av religion, på grunn av hudfarge eller etnisitet, på grunn av funksjonshemming, på grunn av kjønn.

Vi har sett det igjen og igjen. De pakistanske ekteparene som må rømme landet for ikke å bli drept av egne familier, israelerne som ikke får oppholdstillatelse for sine palestinske ektefeller, yasidipiken i Irak som ble stenet av sine egne fordi hun hadde funnet kjærligheten med en muslimsk gutt, de katolske menighetene som nektet å vie funksjonshemmede, alle de homofile parene som sto timevis i kø i San Francisco få å gifte seg, bare for å få ekteskapet annullert kort tid etterpå.

Mildred og Richard Loving måtte i 1958 dra ut av sin hjemstat Virginia for å gifte seg. Da de vendte tilbake nygifte, ble de arrestert og dømt for brudd på Virginias forbud mot ekteskap mellom mennesker av forskjellig hudfarge. Som dommeren uttalte: «Den allmektige Gud skapte de hvite, svarte, gule, malayiske og røde rasene og plasserte dem på adskilte kontinenter. Det faktum at han adskilte rasene viser at han ikke ønsket rasene å blande seg.»

Slik, offisielt med Guds velsignelse, ble ekteparet Loving dømt og fikk valget mellom ett års fengsel eller å forlate staten Virginia for et kvart århundre. Først i 1967 reverserte Den amerikanske høyesteretten beslutningen og slo fast at ingen stat kunne nekte noen å gifte seg med en person av en annen hudfarge.

Selv om de ikke lenger hadde mulighet til å utøve loven, beholdt likevel en rekke stater av prinsipp fremdeles sine rasistiske ekteskapslover lenge etter Loving vant frem i nettsystemet. Alabama som siste stat, fjerne ikke forbudet før år 2000.

Det har skjedd en interessant endring blant enkelte av de som fremdeles kjemper mot kjærligheten. De våger ikke lenger å si det rett ut. Med unnvikende blikk, tør de ikke ta ordene i sin munn. I stedet prøver de å gjemme seg bak andre.

Inger Lise Hansen, nestleder i KrF skjønner godt at det er ikke noe som helst samsvar mellom korstoget mot kjærligheten og det liberale imaget hun på underlig vis har fått og selv mener hun «lever godt med». Derfor blir hun unnvikende, fåmælt, og nærmest irritert når hun blir konfrontert med spørsmålet om hva hun synes om én felles ekteskapslov for alle, uansett kjønn. «Jeg ønsker ikke å kommentere saken ytterligere», sier hun til Nettavisen. Selv når journalisten setter hardt mot hardt og spør, «Men du må da kunne si hva du står for politisk?» klarer hun ikke å si det rett ut. «Jeg deler samme standpunkt som resten av ledelsen i partiet», er alt hun får seg til å si.

Andre står likevel fast og sier rett frem at nei, kjærligheten den skal spares på. Kjærligheten skal legges bånd på. Den skal begrenses. De snakker om kjærlighet bare mellom mann og kvinne, bare mellom mennesker av samme religion, av samme hudfarge, av samme sosiale klasse, som om én type kjærlighet kan true en annen.

Et knippe av høringsuttalelsene til regjeringens forslag om felles ekteskapslov gir gode eksempler på hvordan kjærligheten fremdeles bekjempes. Foreningen For Bibel og Bekjennelse slår kort og greit fast at noen former for gjensidig kjærlighet er «synd og brudd på Guds vilje».

De Kristne Friskolers Forbund argumenterer at når alle barn i skolen må «forholde seg til at en familie kan handle om mor-mor og far-far», når de må forholde seg til variasjoner av kjærlighet, fører dette til «forvirring og utrygghet.» Den katolske kirke fremholder at om ekteskapet også skal åpnes for likekjønnede par, «kan man spørre om den statlige ekteskapsordning ikke lengre har noe etisk fundament og verdi.» Forum for Menn og Omsorg ønsker å begrense kjærligheten «av hensyn til de heterofile». Borg bispedømmeråd sammenligner forslaget om felles ekteskapslov med George Orwells totalitære skrekkvisjon i 1984.

Klarest i sin tale er Bjørgvin bispedømmeråd som slår fast at kjærlighet mellom mennesker av samme av kjønn er av «det onde».

Dette er menneskene som fremdeles ikke ønsker at Romeo og Julie skal få leve sammen. Den lille havfruen og Prinsen, Heathcliff og Cathy, Rhett og Scarlett skal måtte pines for sin kjærlighet i all evighet. Dette er de som ønsker å gjøre det enda vanskeligere for de to elskende i Brokeback Mountain. Dette er menneskene som ikke unner sine egne barn å få leve ut sin kjærlighet om den ikke passer innenfor de riktige, de korrekte, de inderlig stramme rammene.

Disse motstanderne av kjærligheten finnes fremdeles overalt. La dem snakke. Men når de snakker, se dem samtidig inn i øynene og spør deg selv om det er kjærlighet du finner der da. Spør deg selv om du mener deres kjærlighetsløse budskap burde bidra til å holde et eneste elskende par fra hverandre.

At lover kan forbanne kjærlighet, forby kjærlighet, ødelegge kjærlighet, har vi så alt for mange eksempler på. At lover kan skape kjærlighet, er det ikke gjort like mange forsøk på. Det er derfor med stolthet at vi i Norge snart kan se et overveldende stortingsflertall forsøke nettopp dette. Alle nordmenn burde være glade for at dette forsøket på å fremme kjærlighet med lovens penn ikke bare støttes av Arbeiderpartiet, Høyre, Rødt, SV, Venstre, Fremskrittspartiets Ungdom og størsteparten av Senterpartiet, men også av LO, YS, Barneombudet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Norsk Pensjonistforbund, Human-Etisk Forbund, Den norske unitarkirke, Kvinnefronten, Menneskerettsalliansen, Norsk Psykologforening, Mental Helse Ungdom, Norges Bygdekvinnelag og mange flere.

I anledning at det i år var (bare) førti år siden Mildred Loving sammen med sin nå avdøde ektemann endelig vant retten til å være gift, kom hun med følgende uttalelse: «Jeg er fremdeles ingen politisk person, men jeg er stolt av at Richard og mitt navn er knyttet til en rettsbeslutning som hjelper å styrke den kjærligheten, den forpliktelsen, den rettferdigheten og den familien som så mange mennesker, svarte eller hvite, unge eller gamle, homofile eller heterofile, søker i livet. Jeg støtter alles rett til å gifte seg. Det er alt hva Loving og loving – kjærlighet – handler om.»