GENERALSTREIK: Et stort antall demontranter møtte opp på Eidsvolls plass utenfor Stortinget da LO, Unio og YS i januar 2015 gjennomførte en politisk streik i protest mot regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven.
GENERALSTREIK: Et stort antall demontranter møtte opp på Eidsvolls plass utenfor Stortinget da LO, Unio og YS i januar 2015 gjennomførte en politisk streik i protest mot regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven.Vis mer

Midlertidige ansettelser:

Kampen mot midlertidige ansettelser kan ikke bare skje i arbeidsmiljøloven

Midlertidige ansettelser skapte storm da den nye arbeidsmiljøloven ble vedtatt, men i arbeidsmarkedstallene ser man bare krusninger.

Kommentar

Det skapte bråk og rabalder da regjeringen la fram forslag til revidering av arbeidsmiljøloven i 2014. Fagbevegelsen var ikke nådig, og snakket om et forhold til arbeidsministeren som bare ble mer og mer tilspisset. I januar 2015 gjennomførte de tre største hovedsammenslutningene, LO, Unio og YS, generalstreik, som skulle lamme Norge i de to timene den pågikk. Arbeiderpartiet og leder Jonas Gahr Støre varslet på sin side at det mest midlertidige med lovendringen ville være lovendringen selv.

Til tross for motstanden, ble Høyre, Frp, Venstre og KrF likevel enige, og siden 1. juli 2015 har norske kommuner, fylkeskommuner og bedrifter forholdt seg til en ny arbeidsmiljølov.

Mest kontroversiell blant endringen i den nye loven var innføringen av generell tilgang til midlertidige ansettelser. Før endringen var midlertidige ansettelser forbeholdt jobber som var tidsavgrenset av natur, som vikariater og engasjementer knyttet til spesifikke prosjekter. Med den nye loven falt disse vilkårene bort for midlertidige ansettelser på opptil tolv måneder, så lenge virksomheten holdt seg innenfor to avgrensninger.

Etter å ha hatt noen ansatt på generelt grunnlag kan man ikke ansette noen på nytt i midlertidig stilling for å løse de samme oppgavene. Og virksomheter kan maksimalt ha 15 prosent av arbeidstakerne i slike midlertidige stillinger. I tillegg ble taket på hvor lenge en kan inneha en midlertidig stilling før en må regnes som fast ansatt senket fra fire til tre år, for dem som er ansatt på generelle vilkår og vikariater.

Dette skulle gi bedriftene mer fleksibilitet og lavere risiko ved ansettelser, og gjøre det lettere for unge og uerfarne arbeidstakere å få en fot innenfor arbeidslivet.

Men hva har denne oppmykningen for midlertidige ansatte betydd for norsk arbeidsliv? Tallene fra arbeidsmarkedsundersøkelsen kan nå gi oss noen svar om hvilke bevegelser lovendringen satte i gang.

Når politikerne gir kommuner og bedrifter nye muligheter, tar det tid før man kan si noe særlig om de langvarige virkningene. Man må forvente at mange vil prøve den ut den første tida, før man ser de langsiktige trekkene. Derfor var det ikke overraskende da antallet midlertidige ansatte økte fra 188 000 første halvår i 2015 til 211 500 første halvår i 2016. Men som sagt, det er tida etterpå som er avgjørende.

I årets seks første måneder var det i snitt 200 500 midlertidige ansatte, ned med 11 000 fra første halvår av 2016. Ser man på andelen, som tar høyde for at antallet ansatte totalt også svinger, er den i første halvår på 8,1 prosent. Det er ned fra 8,55 prosent i første halvår i fjor, men opp fra om lag 7,6 i 2014 og 2015.

Økningen fra 2015-nivået er ikke veldig dramatisk, om man ser den i sammenheng med årene før 2014. 8,1 prosent er om lag samme andel ansatte i midlertidige stillinger som i første halvår av 2012 og 2013, da arbeidsministerne het Hanne Bjurstrøm og Anniken Huitfeldt og kom fra Arbeiderpartiet. 8,1 prosent er også bare like over snittet for første halvår i perioden 2008 til 2015, som er så langt tilbake det finnes tall for.

At andelen midlertidig ansatte nå er tilbake på «normalt» nivå peker mot at økningen vi så i fjor ikke representerte en varig endring i norsk arbeidsliv. Det peker også vekk fra at norske arbeidsgivere er i gang med en prosess hvor de gradvis veksler faste stillinger med midlertidige gjennom naturlig avgang og omorganisering, som var noe av det man fryktet før endringen. Fast ansettelse er fortsatt hovedregelen i norsk arbeidsliv.

Det bør mane til en mer nyansert debatt om arbeidsliv og midlertidighet i den kommende valgkampen. Det er mulig at det er for mange nordmenn som i dag er ansatt i midlertidige stillinger, men det er ikke endringene i arbeidsmiljøloven som er skyld i det. I hvert fall ikke alene. Skal man redusere andelen midlertidige ansatte, krever det derfor også andre tiltak enn å kun reversere de borgerliges endringer i arbeidsmiljøloven. Ikke minst bør øynene flyttes mot offentlig sektor, som politikerne styrer direkte, og hvor andelen midlertidig ansatte er aller høyest.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook