HVERDAGEN: Inneklemt mellom Oslo Sentralstasjon og Den Norske Opera, midt i norges mest trafikkerte  trafikkmaskin ligger "Nåleputa", det eneste stedet de narkomane føler de får være "ifred". Her foregår åpenlys handel og bruk av heroin, med turister og andre passerende over gangbrua til operaen som sjokkerte vitner.
Foto: Espen Røst / Dagbladet
HVERDAGEN: Inneklemt mellom Oslo Sentralstasjon og Den Norske Opera, midt i norges mest trafikkerte trafikkmaskin ligger "Nåleputa", det eneste stedet de narkomane føler de får være "ifred". Her foregår åpenlys handel og bruk av heroin, med turister og andre passerende over gangbrua til operaen som sjokkerte vitner. Foto: Espen Røst / DagbladetVis mer

Kampen mot narkotika er mislykket.

Skriver Martine Aurdal om norsk narkotikapolitikk.

||| I dag våknet mange danske narkomane til en ny virkelighet. De er tunge misbrukere som allerede behandles med metadon, men som ikke har klart å gi slipp på andre tunge opiater og har fortsatt å bruke heroin ved siden av. I dag er den første dagen de slipper å bruke på jakten etter penger til neste skudd. På en klinikk nordvest i København kan de for første gang hente inntil to daglige sprøyter med heroin på resept.

I går gikk Ketil Lund ut i Aftenposten og erklærte straff som et mislykket og nytteløst virkemiddel i norsk narkotikapolitikk. Den tidligere høyesterettsdommeren var gjennom 19 år i landets høyeste juridiske instans med på å håndheve og opprettholde et system der økt bruk av straff skulle skremme befolkningen fra å bruke og omsette narkotika. Når han nå ser tilbake på det han har vært med på, omtaler han erkjennelsen som «rystende». I dag mener han satsingen på straff har medført enorme kontrollutgifter som har gått på bekostning av sosial- og helsepolitiske tiltak til forebygging og behandling, og dessuten ført til omfattende vinningskriminalitet. Lund mener rusmisbrukere konsekvent har blitt ofret i kampen mot narkotika, og tar nå til orde for avkriminalisering.

Med unntak av Enhedslistens folkevalgte, stemte samtlige av Folketingets representanter for forslaget da vedtaket om å sette av penger til legeordinert heroin ble vedtatt for to år siden. Danskene brukte 15 år på å debattere seg fram til vedtaket. I Norge startet debatten for alvor for bare to år siden, da tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen i et intervju med Dagbladet varslet at han vurderte liknende forsøk i Norge.

Norsk narkotikapolitikk handler om hvordan man i størst mulig grad kan begrense bruken av ulovlige stoffer. Derfor har tydelige forbud og stadig strengere straffer vært de viktigste virkemidler i kampen mot narkotika. Kampen har vært mislykket. I 1980 ble det anmeldt 2000 narkotikalovbrudd, i fjor var antallet økt til 40000. Nesten halvparten av alle straffereaksjoner i Norge handler om narkotika. En tredel av dem de innsatte i norske fengsler sitter der på grunn av narkotikaforbrytelser, de fleste er tatt med små mengder stoff på seg. Det er på tide å tenke nytt i narkotikapolitikken.

De danske heroinistene som i dag henter sine sprøyter på resept fra legen, blir ikke overlatt til seg selv. Et tett og individuelt behandlingsopplegg skal sikre misbrukerne et verdig liv. Sveits og Tyskland har allerede gode resultater fra liknende prosjekter. I Norge står 4500 mennesker i kø for å få behandling for stoffmisbruket sitt.

Bjarne Håkon Hanssen er ikke lenger helseminister, men utvalget han satte ned for å jobbe videre med forslaget fortsetter. Det såkalte Stoltenberg-utvalget jobber nå med sine forslag til en ny norsk narkotikapolitikk. Leder Thorvald Stoltenberg har personlige erfaringer med stoffmisbruk i nær familie, som gjør at han har spesielle forutsetninger til å se menneskene bak narkotikastatistikken. Forhåpentligvis fører det til en uttalelse som setter nye mål for politikken. Sosiale problemer løses ikke med trussel om strengere straff.