VIL UTFORDRE:  "Jeg ønsker at Fett skal kunne være en plattform som kan bidra til å belyse det minefeltet av et tema som barnefordelingssaker og kjønn er", skriver påtroppende Fett-redaktør Hilde Sofie Pettersen.  Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB Scanpix
VIL UTFORDRE: "Jeg ønsker at Fett skal kunne være en plattform som kan bidra til å belyse det minefeltet av et tema som barnefordelingssaker og kjønn er", skriver påtroppende Fett-redaktør Hilde Sofie Pettersen. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB ScanpixVis mer

Kampen mot stereotypiene

Barnefordelingen vi har i dag er ikke perfekt. Det bør vi snakke om.

13. november ble jeg intervjuet av Bergens Tidende i forbindelse med at jeg 1. januar 2013 tiltrer som redaktør for det feministiske tidsskriftet Fett. Jeg ble spurt om å trekke fram noe av det jeg ønsker å ha fokus på i tidsskriftet, og svarte: «Jeg er opptatt av at feminisme og kampen for likestilling skal være en kamp for begge kjønn og alle legninger. Måten menn ofte blir behandlet på i barnefordelingssaker er for eksempel et tema som engasjerer meg.» På bakgrunn av dette har Nina Hovland Moronski onsdag 21. november en kronikk på trykk i Dagbladet hvor overskriften er «Kjønnsstereotypt fra Fett», med en ingress som lyder: «Ut fra den lille forskningen som er gjort, peker alle funn mot at menn ikke behandles særlig annerledes enn kvinner i barnefordelingssaker.» Nettopp det at det er gjort lite forskning på området, peker imidlertid først og fremst på at dette er et tema som vi så absolutt bør belyse i større grad.

«Det er med andre ord mange piler som peker mot at Pettersens bekymring for menns rolle i barnefordelingssaker er svært overdrevet», skriver Moronski, men hun har ikke tatt seg bryet med å undersøke hva «Pettersens bekymring» er, eller om undertegnede i det hele tatt har noen bekymring. Alt Moronski vet er at jeg har uttalt at dette er et tema jeg ønsker at tidsskriftet Fett skal fokusere på. For det jeg sa til BT var ikke at «menn er tapere i barnefordelingssaker, mens kvinner i kraft av sitt kjønn og sin morsrolle som regel sitter igjen med hovedomsorgen for barna», slik Moronski velger å tolke meg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette burde jeg nok også spesifisert ovenfor BT. Det er på ingen måte slik at jeg ønsker å ta opp dette temaet «ut ifra fastlåste forestillinger om kjønn», slik Moronski frykter. Mitt utgangspunkt er at det må være rom for å ta opp temaet barnefordeling uten å nødvendigvis ha som utgangspunkt at barnefordelingssystemet vi har i dag er perfekt - for det er det ikke. Det hadde vært underlig om vi faktisk hadde kommet så langt at barnefordeling foregikk helt uten spor av gamle kjønnsstereotypier i et samfunn hvor kvinner tjener 85 prosent av det menn tjener. Når kjønnsstereotypier i så stor grad henger ved oss i så mange felt, er det verdt å spørre seg om de kanskje gjør det også i dette - i så fall vil det potensielt innebære potensiell diskriminering av begge parter, en situasjon som også vil ramme barnet, den egentlige hovedpersonen i enhver barnefordelingssak.

«Barne- og familiedepartementet undersøkte også utfallet av 59 barnefordelingssaker ved norske domstoler i 2002. I 29 av disse tilfellene fikk fedrene hovedomsorgen, mens mødrene fikk den i 30 av tilfellene. Så hvordan behandles egentlig menn i barnefordelingssaker Pettersen?», skriver Moronski, og dette er mitt svar: Tallene Moronski spesifikt henviser til gjelder behandlingen av barnefordelingssaker der en av foreldrene hadde påklagd fylkesmannens avgjørelse, og vil således ikke kunne si noe om saker hvor avgjørelsen ikke påklages. Langt mindre sier de noe om barnefordelingssaker som ikke havner i retten. I utredningen hvor informasjonen er hentet (NOU 2008 :9) kommer det også fram at det ikke er mer enn ti prosent av alle foreldre som går fra hverandre som får saken avgjort av domstolene. Det denne utredningen først og fremst understreker er nettopp mangelen på statistikk rundt barnefordeling i domstolene. I dette ligger det ikke informasjon om at verken den ene eller andre part forfordeles, men et signal om at vi trenger mer seriøs forskning på temaet.

Følg oss på Twitter

I 2008 ble det altså gjort en offentlig utredning av barnelovens regler om foreldreansvar, bosted og samvær (NOU 2008: 9), hvor Skjørtens skilsmisseforskning, som Moronski også henviser til, er sentral. Denne legger til grunn at ca. 25 prosent av alle barn i alderen 0-18 år lever i andre familieformer enn sammen med sine to foreldre. Moronski bruker Skjørtens tall fra 2004, som viste at av disse bodde 82 prosent fast hos mor, åtte prosent bodde fast hos far og ti prosent hadde delt bosted. Om vi i søken etter nyere statistikk går til Statistisk sentralbyrås tall fra 2011 finner vi at det «blant barn som bor med en av foreldrene, er det langt mer vanlig å bo med mor enn med far. I alt bodde 21 prosent av barna med mor og fire prosent med far ved årsskiftet.» Heller ikke denne statistikken kan tas til inntekt for at det ene kjønnet favoriseres framfor det andre. Det er ikke nødvendigvis slik at de fedrene som ikke har barn boende hos seg ønsker barna boende hos seg, verken på heltid eller deltid. Men det er heller ikke nødvendigvis slik at alle mødre som har barna boende hos seg er fornøyde med ordningen. Ujevnhetene i statistikken på dette området gjør det verdt å stille spørsmål til hva som ligger bak fordelingen, men har i seg selv ingen svar. En statistisk undersøkelse forklarer ikke tallenes bakenforliggende årsaker, den tar først og fremst for seg tallenes eksistens.

Fett som tidsskrift kan ikke bare forholde seg til statistikk. Vi ønsker også å ta for oss de oppfatninger som lemfeldig omgang med statistikk ofte medfører. Og det finnes utbredte oppfatninger om at menn generelt kommer dårligere ut enn kvinner i barnefordelingssaker. Da bør det også være rom for å se nærmere på hva som ligger bak - både av forskning og av fordommer. Jeg ønsker at Fett skal kunne være en plattform som kan bidra til å belyse det minefeltet av et tema som barnefordelingssaker og kjønn er.

Påtroppende redaktør i Fett Hilde Sofie Pettersen.
Påtroppende redaktør i Fett Hilde Sofie Pettersen. Vis mer

Som påtroppende redaktør for landets eneste feministiske tidsskrift ønsker jeg Moronskis engasjement velkommen. Samtidig synes det åpenbart at det ikke er engasjement som er den store mangelvaren i den norske kjønnsdebatten, og Moronskis kronikk er en ypperlig illustrasjon av et debattklima hvor fakta og konstruktivitet er byttet ut med antakelser og indignasjon. Som mangeårig aktiv i Fett har et av mine hovedmål vært å jobbe for å gi den norske kjønnsdebatten et mer likevektig og etterrettelig preg, og det vil det fortsatt være når jeg tiltrer som redaktør. Innenfor disse rammevilkårene er ulike perspektiver hjertelig velkomne i tidsskriftets spalter.