MOT NSA:  I usedvanlig krasse ordelag har dommer Richard Leon konkludert med at NSAs enorme innsamling av metadata bryter med grunnlovens forbud mot ransakelse uten skjellig grunn til mistanke. Foto: AP / NTB Scanpix
MOT NSA: I usedvanlig krasse ordelag har dommer Richard Leon konkludert med at NSAs enorme innsamling av metadata bryter med grunnlovens forbud mot ransakelse uten skjellig grunn til mistanke. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Kampen mot storebror

Presset vokser for å stramme inn fullmaktene til USAs og verdens storebror, etterretningsorganisasjonen National Security Agency, skriver Vegard Kristiansen Kvaale.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): Denne uka konkluderte en dommer i Washington D.C. i harde ordelag med at overvåkingen av amerikanske telefonsamtaler utført av National Security Agency (NSA) mest sannsynlig bryter med den amerikanske grunnloven. Det er det viktigste juridiske tilbakeslaget så langt mot etterretningsorganisasjonen siden varsleren Edward Snowden begynte å lekke dokumenter om overvåkingen i juni. I usedvanlig krasse ordelag konkluderer dommeren, Richard Leon, med at den enorme innsamlingen av metadata bryter med grunnlovens forbud mot ransakelse uten skjellig grunn til mistanke. Innsamlingen omfatter informasjon om tidspunkt og telefonnummer, men ikke innholdet i samtalene. Likevel mener dommeren, som i sin tid ble utnevnt av president George W. Bush, at den enorme innsamlingen har «nesten orwellske» proporsjoner, og at arkitekten bak grunnloven, James Madison, ville ha vært «forferdet».

Kjennelsen er også et betydelig nederlag for president Barack Obama. Siden Snowden stakk hull på overvåkingsskandalen, har Obama og administrasjonen hans forsvart virksomheten og stemplet Snowden som en forræder. NSA har gang på gang forsvart seg med at overvåkingen har forhindret terror. I kjennelsen avfeies dette blankt. «Myndighetene legger ikke fram en eneste sak hvor analyse av NSAs omfangsrike innsamling av metadata faktisk stoppet et nært forestående terrorangrep», skriver dommeren. De som nå kjemper for å få bukt med NSAs virksomhet jubler, og selv Snowden sier i en uttalelse at kjennelsen viser at hans lekkasjer er rettferdiggjort.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken ble brakt inn til domstolen av den konservative borgerrettighetsadvokaten Larry Klayman og Charles Strange, faren til en kryptolog som ble drept i Afghanistan i 2011. Kryptologen jobbet for NSA og støttet blant annet elitesoldatene som drepte Osama bin Laden. Trolig er dette bare oppsparket til en lang juridisk kamp. Myndighetene vil trolig anke, og det ligger an til at saken ender i Høyesterett. Uansett er kjennelsen viktig fordi den signaliserer et stemningsskifte og kan påvirke en rekke andre juridiske kamper NSA står overfor i føderale domstoler.

Da den omfattende overvåkingen først ble kjent, reagerte mange i USA først med et sinne mot Snowden. For mange amerikanere er det nærmest en ryggmargsrefleks og støtte opp om myndighetenes terrorbekjempelse selv om dette innebærer sterke begrensninger i individets rett til privatliv. Etter 11. september vokste paranoiaen til nye høyder i Bush-administrasjonen, og gjennom den omfattende loven Patriot Act ble myndighetenes fullmakter til å overvåke og anholde terrormistenkte dramatisk utvidet. Lenge støttet amerikanerne opp om dette, men gradvis innså stadig flere at det var gått for langt. Da Obama vant valget i 2008 var en av hans fremste valgkampsaker å begrense Bushs altomfattende «krig mot terror» og stenge torturleiren Guantánamo. Noen innstramminger har han fått gjennomført, men leiren for terrormistenkte på Cuba eksisterer fortsatt. Snowdens avsløringer viser at han dessuten har videreført et enormt overvåkingsregime av både amerikanere og andre.

Etter måneder med stadig nye lekkasjer om NSAs virksomhet er det blitt tegnet et bilde av et amerikansk overvåkingsmonster som har vokst seg så stort at politikerne nærmest har mistet kontrollen. Kritikken vokser derfor fra alle kanter. Kongressen har satt i gang med høringer og både framtredende demokrater, som senator Dianne Feinstein, som leder Senatets etterretningskomité, og republikanere, som speaker John Boehner, i Representantenes hus, har tatt til orde for en grundig gjennomgang med sikte på å få situasjonen under kontroll. Offentlig kritiserer også teknologigiganter som Google og Facebook nå overvåkingen. De mener myndighetenes fullmakter går på bekostning av enkeltindividers konstitusjonelle rettigheter.

Mye tyder på at Obama selv innser at noe må gjøres. Et uavhengig utvalg, oppnevnt av Obama, leverte onsdag en 300 sider lang rapport med 46 anbefalinger om begrensninger i overvåkingen. Det hvite hus vil like over jul ta en beslutning om endringer i etterretningsapparatet. Beslutningen vil trolig bli kunngjort i en tale presidenten skal holde til det amerikanske folket i januar.

Men det er ikke lett å kjempe mot storebror når han allerede har vokst seg til et monster, og de teknologiske overvåkingsmulighetene blir stadig større. Kanskje var den eneste måten å få bukt med det nettopp å vise det fram for hele verden, slik Snowden gjorde. Det har i alle fall ført til at folkevalgte og domstolene nå har tatt opp kampen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook