Kampen mot venstresiden

I SIN STORHETSTID

var Venstre verktøyet for venstresiden i norsk politikk. Det er patetisk, men avslørende, at partiets nåværende formann maner til kamp mot dagens venstreside.

Lars Sponheims artikkel om et sosialliberalt Norge i Dagbladet 9. august tegner et bilde av Arbeiderpartiets «sosialisme» som kanskje ville ha passet godt for 60-70 år siden. I dag, hvor det på viktige områder er uråd å skjelne Arbeiderpartiet fra Høyre, virker beskrivelsen lett komisk. Reiulf Steen har selvfølgelig rett i at det fins en venstreside for likhet og en høyreside for ulikhet. Siden dette er åpenbart for de fleste andre, ser nok Sponheim det også, enda han av gode grunner protesterer mot å bli slått i hartkorn med Bush. Men i virkelighetens verden møtes den politiske liberalisme - til forskjell fra den økonomiske - med den demokratiske sosialisme. Det skjer når de liberale forstår at dersom kravet om fri personlig utvikling skal gjelde alle mennesker, da trenger vi en statlig styring som sikrer høy grad av likhet i økonomiske og sosiale levevilkår. Og når sosialistene samtidig innser at kravet om likhet er lite verd dersom det ikke omfatter frie muligheter til personlig vekst og utfoldelse.

Allerede den store franske revolusjon lanserte slagordene frihet, likhet og brorskap. I dagens Norge er vi meget nær en samlet forståelse for at frihetstanken og likhetstanken kan og må forenes. Når våre politiske ledere i sitt spill om makten later som om de strir med dype motsetninger mellom «sosialister» og «borgerlige», prøver de å innbille oss at overleveringer fra eldre norsk historie fortsatt eksisterer.

Lederne våre - fra Høyre til Arbeiderpartiet - har de siste årtier åpnet landet for en vidtgående markedsliberalisme. Denne dramatiske omleggingen har verken fremmet frihet eller likhet. Derimot har den skapt økte forskjeller og stengt svake grupper ute. Attpåtil er den en trussel mot folkestyret. Makten blir overført fra demokratiske instanser som velgerne kunne påvirke, ikke til «forbrukerne» eller til «det sivile samfunn», men til mektige selskaper og korporasjoner som tjener ganske andre interesser.

I TILLEGG TIL

trusselen fra militariseringen er dette den alvorligste politiske utfordringen Norge i dag står overfor. Det forstår folkene på venstresiden. Hva de her gjør, i motsetning til enkelte av dem som kaller seg «sosialliberale», er å ta opp den viktigste kampen som i dag føres for grunnleggende liberale verdier.