Kampen om arealene

MILJØ: Å erstatte all energibruk med fornybar energi vil kreve enorme inngrep i naturen.

EUROPAS FRAMTID? Hvis Europas kraftbehov skal dekkes av vindkraft, vil arealet som må brukes tilsvare hele Norge, Sverige og Danmark. Bildet er fra California i USA. Foto: AFP/Scanpix
EUROPAS FRAMTID? Hvis Europas kraftbehov skal dekkes av vindkraft, vil arealet som må brukes tilsvare hele Norge, Sverige og Danmark. Bildet er fra California i USA. Foto: AFP/ScanpixVis mer

Glem monstermastene i Hardanger. Glem demonstrasjonene i Alta og Mardøla. Dersom verden virkelig skal frigjøre seg fra kull, olje og gass og dekke sitt energibehov fra fornybar energi er disse arealkonfliktene kun en parentes i den store sammenhengen.

Det er mange gode grunner til å ønske seg en verden der energibehovet blir dekket av fornybar energi i stedet for olje, kull og gass. Enkelte peker på at mer fornybar energi er en forutsetning for å løse klimaproblemet, mens andre ser på det som et viktig trekk for å slippe å kjøpe olje, gass og kull fra land de helst ikke vil ha noe med å gjøre. Dessuten er det jo slik at tilgangen på fossile brennstoff vil ta slutt før eller siden.

Det er imidlertid forbausende lite fokus på den samlede arealbruken til energiproduksjon ved en overgang til fornybarsamfunnet. De som vil at vi skal satse på fornybar energi bør kunne svare på hvor store arealer vi skal sette av til produksjon og hvilke arealer vi skal bruke.

Jeg skal gjennomføre to tankeeksperimenter lagt til 2040. Da er vi tilstrekkelig langt frem i tid til at nødvendige endringer lar seg gjennomføre, samtidig som vi ikke er så langt frem i tid at det hele blir ren fantasi.

Mitt første tankeeksperiment handler om Norge. I år bruker vi totalt rundt 240 terrawattimer (TWh) energi (jeg holder utenriks sjøfart og olje- og gassutvinning utenfor). La oss anta at vi frem mot 2040 gjennomfører omfattende energisparetiltak og at vi da vil klare oss med kun 170 TWh. Da har vi redusert dagens energiforbruk med 30 prosent, noe som må anses å være svært bra.

I et normalår produserer vi rundt 120 TWh fornybar vannkraft. Dersom vi gjennomfører en opprusting av eksisterende vannkraftanlegg, kombinert med en forsiktig utbygging av småkraft, kan vi legge til 20 TWh. Legger vi så til 5 TWh vindkraft og 25 TWh bioenergi, så er vi i mål. Noen arealkonflikter vil det bli, men trolig ikke verre enn at det er å leve med.

Norge er imidlertid i stadig større grad en del av et europeisk energimarked. Klimaproblemene kan heller ikke løses ved å se på Norge isolert. La meg derfor ta mitt andre tankeeksperiment: Hva skal til for at Europa skal bli et fornybarsamfunn?

De 27 EU-landene bruker i år til sammen 25.000 TWh energi. La meg igjen komme energisparerne i møte og tenke oss at EU i 2040 klarer å redusere dette forbruket til 15.000 TWh årlig.

Skal energibehovet dekkes av offshore vindparker trengs det et areal på vel 570 000 kvadratkilometer. Det betyr at store deler av havområdet mellom Norge og Skottland blir omgjort til en stor vindmøllepark. Plasserer vi vindmøllene på land, vil vindmølle-parken dekke et areal tilsvarende Norge, Sverige og Danmark.

Utnytter vi sola vil det se litt bedre ut: det trengs rundt

130 000 kvadratkilometer. Her vil vi komme langt med å dekke et areal tilsvarende Hellas med solceller og solfangere - noe nok grekerne vil sette liten pris på. Verst blir det imidlertid dersom vi ønsker å dekke hele EUs fremtidige energibehov med bioenergi. Arealet som skal til er hele 3,5 millioner kvadratkilometer. Til sammenlikning er det samlede arealet i EU 4,3 millioner kvadratkilometer. Da skal det trolig bli trangt om plassen for den snart halve milliarden som skal bo og jobbe der.

Det er tre poenger å trekke ut fra disse tankeeksperimentene. For det første må man være klar over at en overgang fra olje, kull og gass til fornybar energi i utgangspunktet krevet arealbruk på størrelse med hele land. Vi er dermed nødt til å starte med å si flere «ja» til å bruke arealer til fornybar energiproduksjon.

For det andre vil det i praksis være umulig for EU å dekke sitt energibehov med egenprodusert fornybar energi. Til det er energiproduksjonen for arealkrevende og vil komme i konflikt med for mange andre interesser. De må derfor kjøpe mesteparten utenfra.

For det tredje må Norge tenke gjennom om EUs fremtidige behov for fornybar energi også er vårt ansvar. Eller skal vi trekke opp stigen etter oss og være fornøyd med at vi, når vi en gang har dekker vårt forbruk med fornybar energi, har gjort vår del av jobben?