Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Kampen om det hemmelige

Det er noe dypt foruroligende ved Da Vinci-kodens skandaleombruste suksess.

FØRST VAR DET BOKA, den verdensomspennende bestselgeren. Og nå er altså filmen her. Dårlige greier, hvis vi skal tro anmelderne. Men uansett kvalitet kan selv ikke det tillitvekkende fåregliset til Tom Hanks dekke over at det er noe dypt foruroligende ved Da Vinci-kodens skandaleombruste suksess. Ikke misforstå. Dette har ingenting å gjøre med om boka er god eller dårlig. Om det skulle være sånn at titalls millioner mennesker verden over sluker en middels til dårlig thriller, er det virkelig ingenting å miste nattesøvnen over. Ei heller at boka fyrer opp under en rekke halvkvedede New Age-viser som har sirkulert siden 80-tallet. Noen ting blir til og med klarere: Om Jesus fikk barn med Maria Magdalena eller ikke, er nå en sak for opphavsrettsjurister. Så vidt jeg fikk med meg, ble Dan Brown frikjent. Hva betyr nå det? At sannheten ikke kan plagieres eller at en god historie kan fortelles flere ganger? Du skal høre mye...

DET SOM ER EGNET til å forurolige, er at Da Vinci-koden har skapt, eller egentlig avdekket, et slags sort hull i vår bevissthet så vel som i den offentlige debatten, i Norge og i andre land der boken har gjort furore. Et slags forsvinningspunkt, en blind spot i samtalene våre, der helt avgjørende distinksjoner, mellom sant og falskt, mellom troverdighet og løgnaktighet, mellom virkelighet og fiksjon bare blir borte. Og når vi nå først har lagt merke til det, er det umulig ikke å bli skremt av tanken på hvilke andre fortellinger som har blitt sugd inn her. Både vitenskapen, religionen og politikken, tre sentrale maktfaktorer i den moderne verden, har gått med i dragsuget. En god gammeldags kioskroman, til salgs på flyplasser, på bensinstasjoner og hos Narvesen, har gjort professorer, kardinaler og statssekretærer svar skyldig. For å ta vitenskapen først: Det er nærmest umulig å holde oversikt over tallet på «motbøker» som har kommet ut, først og fremst i USA - bøker som vil tilbakevise Da Vinci-koden s «påstander». Når ble egentlig en kioskroman i stand til å fremsette vitenskapelige påstander, som det må professorer til for å tilbakevise? Felles for «motbøkene», med titler som Breaking the Da Vinci Code , er dessuten at omslagene er tapetsert med akademiske titler, avlagte doktorgrader, tunge vitenskapelige publikasjoner og æresbevisninger. Er boka ført i pennen av en vanlig professor, kan man være sikker på at forordet er skrevet av en distinguished professor, og så videre.

FORFATTERNE av boken The Da Vinci Hoax har hentet troverdighet på enda høyere hold. Uthevet i rødt øverst på coveret får vi vite at selve erkebiskopen av Chicago kaller boka the definitive debunking , «den definitive nedsablingen». At den katolske kirke tar til orde mot det allmenne kulturelle forfall, er for så vidt ikke uvanlig. Men igjen: Hvor ofte, om noen gang, har det skjedd at Vatikanet har utnevnt en egen kardinal for å koordinere bekjempelsen av en lettlest kriminalroman, med avgjort fiktive personer og like fiktiv handling? Kardinal Tarcisio Bertone er heller ingen hvem som helst, men var nestkommanderende for kardinal Joseph Ratzinger, nå pave Benedictus XVI, i Kongregasjonen for tros- og lærespørsmål og tippes av mange som hans etterfølger til pavestolen. Men først skal Bertone altså få bryne seg på Robert Langdon, professor i religiøs symbologi ved Harvard universitet, som selvfølgelig har den umåtelige fordelen at han spilles av en kjent Hollywood-stjerne.

I NORGE ble Da Vinci-koden politikk idet Janne Haaland Matlary, tidligere statsekretær for KrF og nå leder for partiets utenrikskomité, ble outet som sympatisør for den katolske organisasjonen Opus Dei. Muligens var hun også medlem. Dette kunne uansett verken bevises eller motbevises, for medlemskap i organisasjonen er hemmelig, kunne først tidsskriftet Fett og senere Dagbladmagasinet fortelle. Uansett inngikk den norske politikeren og universitetsprofessoren i et hemmelig nettverk av katolske mørkemenn i kontinuerlig kamp mot kvinnefrigjøring, fri abort og menneskerettigheter. Men når ble skjulte katolske organisasjoner helgestoff i norske aviser? Etter Da Vinci-koden, selvfølgelig - når journalistene kunne ta for gitt at et flertall av leserne ville kunne identifisere en cilicie , som et metallbelte med skarpe pigger til å feste rundt låret, til bruk for medlemmer av Opus Dei. Var det noe slikt som skjulte seg under de smarte draktene til den tidligere statssekretæren?Hvordan havnet vi her? Hvordan gikk det til at Da Vinci-koden fikk sette dagsorden for både politikken, religionen og vitenskapen? Og ikke minst: Var vi vitne til noe som egentlig skjer hele tiden, men som vi vanligvis ikke får øye på? Det springende punktet er hemmeligheten, hemmeligholdet.

DET HEMMELIGE har flere funksjoner. En av dem er å sette oss ute av stand til å skille mellom fiksjon og virkelighet - noe mottagelsen av Da Vinci-koden illustrerer til fulle. Logikken er enkel: For å finne ut om noe er virkelighet eller fiksjon, kan vi - i hvert fall i teorien - sjekke om det som påstås eller framstilles, stemmer overens med virkeligheten. Eller vi kan stole på at andre, journalister, politikere eller forskere, gjør det for oss. Men hva hvis det det skrives om, er hemmelig, hemmelig kunnskap eller et hemmelig forbund, slektslinjen etter Jesus og Maria Magdalena eller Sions orden? Per definisjon kan det hemmelige ikke etterprøves - da hadde jo ikke vært hemmelig, men offentlig. Med andre ord: Stilt overfor et hemmelig innhold i en bok som i Da Vinci-koden, blir vår mulighet til å skille mellom virkelighet og fiksjon satt mer eller mindre ut av spill. Det er i første rekke to grupper mennesker kan dra nytte av denne hemmelighetsfunksjonen: på den ene siden forfattere à la Dan Brown som vil sprite om bøkene sine med virkelighetseffekter, på den andre siden maktmennesker som av forskjellige grunner vil føre oss bak lyset, selge oss fiksjoner som de var virkeligheter og omvendt. Når vi avslører de første, lærer vi kanskje å avsløre de andre. I så fall kan erfaringene med Da Vinci-koden vise seg å være avgjørende.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling