Kampen om doktorene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

KRISTIN CLEMETS melding «Vilje til forskning», fremlagt like før påske, viser vilje til en skikkelig forskningsinnsats. Regjeringen setter de samme ambisiøse mål for Norge som EU-landene gjorde i Barcelona 2001: 3 prosent av BNP til forskning innen 2010, hvorav 1 prosent fra offentlige kilder. Meldingen bør gi grunnlag for konstruktiv debatt i Stortinget og forskningsmiljøene som munner ut i en forpliktende opptrappingsplan for ordinære, offentlige bevilgninger. Meldingen har også et annet fortrinn. Den tar instituttsektoren på alvor. I flere år har Undervisnings- og Forskningsdepartementet konsentrert seg om å reformere universiteter og høyskoler, og har tilført dem betydelig økte ressurser. Mye tid og krefter har også gått med til å omorganisere Norges Forskningsråd. Norges store antall frie institutter, som både driver grunnforskning og anvendt forskning for næringsliv og offentlige etater, har vært uteglemt. Nå tas vi på alvor. Meldingen slår fast at vår sektor utfører nesten like mye forskning (7200 årsverk i 2003) som universitetene og høyskolene (7900 årsverk). Og den sier det er et overordnet mål for Regjeringen å sikre en «sterk og levedyktig instituttsektor» (s. 187).

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer