Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Kampen om forståelsen

KULTURKONFLIKT: For å skape dialog mellom islam og vesten må vi være åpne overfor «de andres» synspunkter.

Debattene om politisk islam, Koran- og Bibelfortolkning, billedforbud, skaut og homofilt samliv har reaktualisert spørsmålet om forståelsen på en måte som ser ut til å ha overrumplet både trossamfunnene og forskningsmiljøene selv. Ny bevissthet om fortolkningens teori og praksis er nødvendig for at reformkreftene inne euro-islam skal lykkes og den gjensidige konfrontasjonsretorikken erstattes med kritisk dialog. Er islam forenlig med menneskerettigheter og moderne demokratisk samfunnsliv? Og hvilke Koran-utlegninger og fortolkningsprinsipper skal man i så fall legge til grunn? Disse debattene kan også utgjøre en historisk unik mulighet for vestlige trossamfunn og forskere til å forstå og refortolke seg selv.

FOR Å LYKKES med en dialog som gir ny forståelse og innsikt, er den kommunikative åpenheten overfor «de andres» standpunkter avgjørende. Da gjelder det å være seg bevisst at egne fordommer som oftest er vanskeligst å gjennomskue. Den som tror seg å være fordomsfri og objektiv i sin oppfatning og framstilling av en sak og derfor ikke reflekterer tilstrekkelig over sin egen forutforståelse, vil stå i særlig fare for å bli fanget av denne. Å gå i dialog innebærer både åpenhet til å kritisere, og beredskap til å revidere egne fordommer, sannheter og verdier. Den virkelige dialogen er således alltid forbundet med risikoen for å oppdage at en selv har tatt feil, ifølge filosofen Gadamer. Dialog kan heller ikke bare være på den ene partens premisser. Statsminister Fogh-Rasmussen lot således toget til dialog gå i fra seg da han avviste de 11 diplomatiske utsendingene fra den muslimsk-arabiske verden etter Jylland-Postens publisering av Muhammed-karikaturene. Men det var før man måtte legge ned arbeidsplasser i den danske eksportindustrien.

FOR EN DEL innvandrere innebærer møtet med vestlige samfunn å bli katapultert inn i en postmoderne virkelighet, som kan virke uoversiktlig og ubegripelig på noen enhver: Konkurranseutsetting, fleksibilitet, IT-revolusjon, tidsklemme og seriemonogami er forhold som har forandret det norske samfunnet radikalt. Dette bør etniske nordmenn ha in mente når man krever at minoritetene skal lære seg «norske verdier». Av enkelte omtales disse også som «kristne verdier» i et samfunn der et mindretall av borgerne definerer seg som troende kristne. I dette landskapet ser vi nå at det oppstår nye allianser i forhold til kontroversielle verdispørsmål som homofilt samliv, abort og nå i det siste: blasfemiparagrafen. Her har konservative kristne ofte sammenfallende interesser med mange muslimer. Men en del flyktninger fra muslimske land tar også avstand fra både moderate og fundamentalistiske versjoner av islam fordi de nettopp har flyktet fra islamske regimer som det iranske. Disse kan således ha felles interesser med tilhengere av liberale og sekulære verdier blant majoritetsbefolkningen. Kunnskapsbasert forståelse av kulturell og religiøs kompleksitet, er vår tids største opplysningsprosjekt.

MANGFOLDET OG kompleksiteten innen islam er omfattende. Og mange muslimer er selv i villrede om hvilke tradisjoner som er foreskrevet av islamsk lov, og hva som skyldes lokal kultur. I tillegg har mange av de arabiske landene høy analfabetisme, slik at mange ikke selv er i stand til å lese Koranen eller fortellingene om Profetens gjerninger (hadithene). Den senere tidens debatter om billedforbud, hijab-påbud, omskjæring og dødsstraff for frafalne muslimer har avslørt forvirring og uenighet om hva Koranen sier om disse temaene (den sier nesten ingenting), og hva som skyldes foreldete eller vilkårlige fortolkninger. Ledende intellektuelle som Tahar Ben-Jelloun og Abdelwahab Meddeb har derfor kritisert den islamske Koranforståelsen for å være stivnet og etterlyser en fornyelse av den islamske hermeneutikken med utgangspunkt i klassikere som Ibn Aarabi. Et norsk eksempel er forstander Basim Ghozlan i Det islamske forbund, som nylig avviste Mulla Krekars tolkning av karikaturstriden som uttrykk for en krig mellom vestlig og islamsk tankesett. Ghozlan viste til islams rike tradisjoner for dialog, toleranse og tilpasning av Koranforståelsen i møte med andre kulturer og nasjoner. Og med særlig henvisning til grunnleggeren av Shafi-lovskolen på 700-tallet påpeker han det betydelige spillerommet for fortolkning og fornyelse innen islam selv: «Prinsippene vil selvsagt alltid stå fast som troen på en gud, en profet og Koranen som Guds ord, men innenfor dette er det en rekke filosofiske konsepter som vil og må endres ut fra tid og sted» (Dagbladet, 14.03.06). Her ligger altså en mulighet for islam som rasjonell religion til å fornye stivnede fortolkningspraksiser og dermed bli på høyden med sine egne humanistiske og hermeneutiske tradisjoner.

FUNDAMENTALISME som begrep er ifølge Umberto Eco en forbausende moderne oppfinnelse. Og den er «vestlig». Som begrep oppstod den i USA på slutten av 1800-tallet, hvor den betegnet protestantiske konservative miljøer som avviste Darwins utviklingslære og ønsket å fastholde en helt bokstavtro oppfatning av Bibelens skapelsesberetning. Disse retningene avviser at Bibelens bokstav kan ha skjulte eller overførte meninger som kan åpne for ulike fortolkninger. Motsatt representerer den moderne hermeneutikken en bevisstgjøring omkring de betydningsmuligheter som oppstår mellom tekst og leser og åpner således et rom for individuell forståelse og pluralisme, ifølge filosofen Marquard.Dagens fundamentalistiske islamistiske bevegelser er også moderne fenomen til tross for at de forstår og framstiller seg som det opprinnelige islam. Men de kan like gjerne forståes som reaksjoner på korrupte regimer, overbefolkning, arbeidsledighet og negative erfaringer med nasjonalisme, sosialisme og kapitalisme etter kolonitiden. Langs disse aksene foregår det stadig en maktkamp innen for den islamske verden, som derfor også er en kamp om forståelsen. I Vesten handler kampen om hvordan man skal forstå sitt forhold til islam - og ikke minst om utfordringen å forstå kristendommen og seg selv i lys av de endringene som innvandringen, globaliseringen og moderniteten påfører oss. Integreringen av de muslimske minoritetene i de vestlige demokratiene forutsetter også gjensidige kollektive læringsprosesser. Gjenoppdagelsen av de hermeneutiske tradisjonene i øst og vest kan åpne dører og vinduer for dialog og uventede innsikter i hva som forener og skiller oss. Det er bedre å møte seg selv i døren enn å få døren i ansiktet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media