Kampen om Google

Google er en lynintelligent søkemotor på nettet. Den er også hjernedød som redaktør. Det er noen smarte nok til å utnytte.

HISTORIEN OM GOOGLE er en klassisk internettsuksesshistorie, med unntak av at Google fortsatt er en suksess, lenge etter at lufta har gått ut av nettballongen.

www.google.com er en søkemotor, et program som søker blant alt som ligger ute på nettet, registrerer og arkiverer innholdet, og som så lister mulighetene opp for deg, dersom du for eksempel ønsker å vite mer om scientologikirken.

MEN DET SOM GJØR Google mye bedre og mer populær enn konkurrentene, er måten den prioriterer informasjonen den finner. Søker du etter for eksempel «Scientology», finner du hundretusener av steder fenomenet er nevnt på nettet. En gammeldags søkemotor listet dem bare opp, slik at de gode nettstedene forsvant i flommen av likegyldige, irrelevante eller direkte dårlige. En måte å rydde opp i dette på er å ansette en redaktør til å vurdere kvaliteten på treffene. Men muligheten druknes av flommen av informasjon på nettet. Googles skapere, Larry Page og Sergey Brin, fant en annen løsning: deres Google registrerte ikke bare nettstedene, den registrerte hvor mange andre nettsteder som hadde lenket til informasjonen der.

Eksterne lenker

EN LENKE ER EN MÅTE man kan klikke seg fra et nettsted til et annet på for å få mer informasjon, og Pages og Brins idé var enkel: Jo flere som har laget en lenke til ei annen side, dess bedre og mer interessant må informasjonen på den sida være. Dermed lister Google opp treffene den finner i prioritert rekkefølge; jo flere lenker ei side har, dess høyere kommer den på lista. Det er nettdemokrati, men systemet er avansert: Google måler også verdien av lenkene. De som kommer fra aktive nettsteder som selv har mange lenker, eller stemmer, teller mer enn de med få lenker og liten trafikk. Resultatet er forbausende effektivt. Google startet i august 1998 - da brukte 10 000 søkere per dag søkemotoren. Knappe fire år etter har Google 150 millioner søk daglig. Firmaet har nå 32 prosent av alle søk som gjøres på nett og vokser raskt. I forrige uke vant det plassen som søkemotor hos AOL, verdens største nettleverandør.

GOOGLES VEKST GIR selskapet makt over informasjon. Skal jeg søke etter informasjon på nett, bruker jeg Google først. Det samme gjør hundretusener av andre journalister også. Jeg søkte faktisk på Google etter informasjon om Google, noe som normalt gir god grunn til skepsis: de færreste leverer ut negativ informasjon om seg selv. Her stoler jeg på Google som hjernedød redaktør: den leverer bare ut den informasjonen mange har lenket til, den vurderer ikke selv innholdet.

Men om Google ikke manipulerer, er det andre som gjør det. Som scientologikirken. I februar trykte et scientologikritisk nettsted en artikkel som viste hva kirken hadde gjort: De hadde selv opprettet ei stor gruppe nettsteder, som alle lenket til hverandre og til kirkens offisielle nettsteder i et enormt edderkoppnett. Og siden Google teller lenker, ble dette valuta som brakte scientologikirkens egne nettsteder høyt på nettet: Søkte du på «scientology» på Google, fikk kirkens egne nettsteder alle de første plassene. Kritikerne, og dem er det i dette tilfellet mange av, kom langt ned. Kirken hadde kuppet Google.

MEN ANDRE HAR OGSÅ lært seg å manipulere Google, eller lage Google-bomber, som det kalles. Adam Mathes, en student på Stanford, fant teknikken. Han oppdaget at Google ikke bare sorterte nettsider etter hva som faktisk sto på dem, men etter hvordan de ble beskrevet i lenkene som førte til sida. Så han lagde en lenke til en kamerats side der han kalte ham «talentløs ordsmører». Så oppfordret han så mange som mulig til å lenke til kameratens hjemmeside med de samme ordene. Resultat er at søker du på «talentløs ordsmører» (på engelsk «talentless hack») på Google, troner nå kameraten på førsteplass, som den mest talentløse ordsmøreren av alle. For hos Google er du det andre sier at du er. Uskyldig mobbemoro, men den dokumenterte et problem: en gjeng som går sammen, kan raskt manipulere resultatene på Googles søkemotor. Da scientologikirkens manipulasjon ble offentliggjort, fikk den raskt sitt svar: ei kritisk side ble Google-bombet opp til fjerdeplass på søkelista. Scientologikirken svarte med å true Google med rettssak på brudd på copyright- og varemerkebestemmelser. I noen dager fikk de fjernet kritikksida fra alle Google-søk.

GOOGLE-BOMBING HAR SINE svakheter: Det ville være lett å Google-bombe for eksempel meg opp til førsteplass på søkeordene «Norges største dust» (ta det som et eksempel, ikke en oppfordring), siden de ordene ennå er sjeldne søkeord. Søkeord som «Madonna», «Hitler» eller «Microsoft» er verre - der er mengden informasjon på nettet så enorm at den ikke lett lar seg manipulere. Men det skumle er at Google er en tjeneste man gjerne bruker til å søke opp sjelden informasjon, og sjeldne søkeord er sårbare for manipulasjon. Kommersielle interesser kan allerede kjøpe programmer som konstruerer lenkesystemer som vil bringe deres sider til topps på Google, uten å måtte kjøpe annonseplass fra Google.

I TILFELLET SCIENTOLOGIKIRKEN er resultatet i dag våpenhvile på Google. Søker du på kirken, får du opp ei fin og balansert liste over >treff, som representerer informasjon fra både kirken og dens argeste kritikere. Ikke skjønner jeg hvordan algoritmene i Google har fått til det. Det skulle ikke forundre meg om folkene i Google sorterer akkurat den lista aldeles manuelt.