Kampen om historien

Klikk for ingress.

Meninger

Fortolkningen av politiske motiver og handlinger er et sentralt våpen for alle som vil påvirke opinionen. Historie er per definisjon fortid, men den kan samtidig brukes til å forklare nåtida og skape identitet. Ikke minst er historiske omskrivninger nyttige når målet er å tildekke overgrep og skape fiendebilder. Akkurat nå er det intenst synlig i krigen i Gaza og borgerkrigen i Ukraina. Her spiller historien en hovedrolle i propagandakrigen. Men også her hjemme foregår en drakamp om fortid og nåtid som har langtrekkende perspektiver. Vi er på ingen måte ferdig med debatten om Anders Behring Breivik og 22. juli 2011.

Fortolkningene av Breiviks personlighet, psyke, politiske ideer og voldshandlinger har etterhvert blitt et uoversiktlig lappeteppe av fakta, teorier, spekulasjoner og politiske ønskemål. Den massive smerten etter massemordet, både den personlige og den kollektive, har lagt en demper på åpen debatt om terrorhandlingens politiske mål og ideologiske røtter. Når sentrale personer i Arbeiderpartiet, blant dem partisekretær Raymond Johansen, etterlyser denne debatten, møtes det med sterk motstand.

Kommentator Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv har en slik holdning. Han mener en politisert Breivik-debatt er å oppfylle drapsmannens ønsker. Wiedswang sier det er helt unødvendig å ta et oppgjør med Breivik fordi han ikke har noen støtte i det norske folk. Han trekker også en merkelig parallell: Et oppgjør med muslimsk terrorisme må også medføre et oppgjør med islam.

Dette er feilspor. Den politiske komponenten i Breiviks tankesett og handlinger er dokumentert utover enhver tvil. 22. juli var et politisk massemord rettet mot vårt politiske system, Arbeiderpartiet og venstresida forøvrig. Det er riktig at selve terrorhandlingen har marginal støtte i det norske folk, men ideene bak deles av mange. Den som tviler kan bare gå inn på nettdebattene om innvandring og islam. Dessuten tåler det å gjentas: Breivik var en ensom ulv, men han kom fra en flokk. Breiviks politiske univers er nesten i sin helhet hentet fra antijihad-bevegelsen som er utbredt over hele Europa.

Både høyreekstremisme og jihadisme er reaksjonære politiske retninger med tilbakeskuende, fascistiske trekk. Begge må bekjempes.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook