REAGERER: Hovefestivalen i Arendal stiller spørsmål ved hvorvidt dagens knutepunktfestivalordning fungerer. Bildet er fra en tidligere festival. 



Foto: NTB scanpix
REAGERER: Hovefestivalen i Arendal stiller spørsmål ved hvorvidt dagens knutepunktfestivalordning fungerer. Bildet er fra en tidligere festival. Foto: NTB scanpixVis mer

Kampen om kulturkronene: Øyafestivalen: 22 millioner Hovefestivalen: 400 000

- Skjevfordeling, mener Hovefestivalen.

(Dagbladet); I et brev til Kulturdepartementet, som Dagbladet har fått innsyn i, gir Hovefestivalen i Arendal uttrykk for misnøye med hvordan konkurrentens status som knutepunktfestival fører til det som hevdes å være en skjevfordeling av kulturkroner.

Hovefestivalen viser til at:

• Mens Øyafestivalen siden 2008 har mottatt over 22 millioner knutepunkt-kroner over statsbudsjettet, har Hovefestivalen bare fått 400 000 kroner gjennom festivalstøtteordningen.

• Øyafestivalen har de siste åra hatt i gjennomsnitt 80 000 besøkende. Av disse er 90 prosent bosatt i Oslo-området, med en snittalder på 32 år. Samtidig har Hovefestivalen hatt 70 000 besøkende årlig, 85 prosent fra hele landet og med en snittalder på 19 år.

- Tilfeldig praksis Hovefestivalen hevder at den oppfyller alle krav for knutepunktstatus.
 
- Begrunnelsen for hvem som mottar knutepunktstøtte og hvem som ikke gjør det, framstår som tilfeldig dersom man legger premissene til Kulturdepartementet til grunn. Vi sitter ikke på en fasit, men mener det er på høy tid at ordninga debatteres, slik at Festival-Norge kan få maksimalt utbytte av midlene. Det som er ekstra uheldig, er at det er en sterk tendens til å prioritere festivaler med en voksen profil, framfor festivaler med unge publikummere, utdyper Hovefestivalens kulturansvarlig, Kari Skippervold, overfor Dagbladet.
 
I dag er det bare plass til én knutepunktinstitusjon fra hver musikksjanger. Øyafestivalen er blitt tildelt denne statusen innen pop- og rock-segmentet.
 
- Når man ser på de rundt 80 millionene som hvert år fordeles til tolv knutepunktfestivaler kontra de 45 millionene som fordeles på over hundre festivaler gjennom festivalstøtteordningen, mener vi det er en skjevfordeling. Festivalene i Norge er i stadig utvikling, og flere oppfyller nå knutepunktkriteriene. Øya får nå årlig et tilskudd på 3,2 millioner basert på en tildeling av knutepunktstatus i 2008. For at ordninga skal kunne forsvares, mener vi at den bør evalueres fortløpende. En åremålsordning kan for eksempel være et godt alternativ, sier Skippervold.

- Om resultatet av knutepunktordninga blir at festivaler som jobber mot de samme store artistene får konkurransefortrinn, går det til sjuende og sist mest ut over publikummerne, legger hun til.
 

- Må tenke nytt Jonas Prangerød i Øyafestivalen oppfatter Hovefestivalens innsigelser som kritikk av knutepunktordninga generelt og ikke Øyafestivalen spesielt. Han mener det likevel ikke er riktig å sammenlikne knutepunktstøtten med andre typer festivalstøtte.
 
- I motsetning til penger fra festivalstøtteordninga, opplever vi at knutepunktstøtte kommer med en type forpliktelser som både er riktige og som handler om forhåndsdefinerte prosjekter og satsingsområder. Det følger, så vidt jeg vet, ikke noe oppdrag med penger fra festivalstøtteordningen, forklarer han.

Ett av kriteriene for å få knutepunktstatus, er at man må være kunstnerisk ledende innfor sitt felt.

- Det er et høyt kunstnerisk nivå, men det er ingen klar tendens, slik jeg ser det, at det er høyere nivå hos dem med knutepunktstatus enn hos de andre festivalene, sier andre nestleder Arnfinn Bjerkestrand i Kulturrådet. Han leder evalueringa av hvem som oppfyller kravet.   

Han mener det er behov for å tenke helt nytt om fordelinga av festivalkronene - og heller se på festivaler, knutepunktinstitusjoner og helårsarrangører under ett.
 
- Jeg har forståelse for at slik knutepunkttilskuddene forvaltes, særlig innen pop- og rock, kan det oppfattes som konkurransevridende og urettferdig.