Kampen om liberalismen

FOR EN LIBERALER

er det interessant å se hvor mange som er interessert i å dele mitt politiske grunnsyn. Det er åpenbart ikke lenger nok å være sosialist, sosialdemokrat eller konservativ. Liberal vil man være, fra Unge Høyre til Klassekampen. Alle ekte (sosial)liberale kan ta dette som en stor seier for vårt grunnsyn, men vi må også stille motspørsmål om hvor mye av deres egentlige ideologier som er oppgitt til fordel for den liberale. Ingen har - heldigvis - monopol på ideer, men en kan ikke være alt på en gang. Sosialliberalismen er en egen politisk retning med sterke historiske røtter og ideer som skiller seg klart fra de andre hovedretningene, både til venstre og høyre i landskapet.

Samtidig er liberalismen ubehagelig påtrengende for alle som ser for enkelt på grensenittene mellom politikk og marked, fattige og rike, individ og fellesskap, makt og uavhengighet.

DERFOR SER VI

vekselvis forsøk på å ignorere sosialliberalismen som selvstendig retning, på å annektere ideene til eget formål, banal belæring om hva liberalisme og frihet «egentlig» er, eller også bevisst forkludring av begrepene gjennom å blande den politiske liberalismen og den økonomiske. (Begrepet «nyliberal» bør få røde alarmklokker til å ringe hos alle ekte liberale). Sosialliberalt Forum inviterte i Dagbladet til en ideologisk debatt. Verken Arbeiderpartiet eller Sosialistisk Venstreparti vil delta i den på en seriøs måte. Det er lettere å operere i det tabloide landskapet med budskap mot de rike, mot markedet og Høyre, for solidaritet og god jul. Alle som kan dele et sosialliberalt grunnsyn og ser at verden er mer komplisert enn som så, bør bli med på den nye sosialliberale bølgen. Det er der framtida ligger. Sosialismen er død og konservatismen er konservativ.