ULIKHETEN VOKSER: Det er urovekkende når den franske økonomen Thomas Piketty (bildet) i sin bok «Kapital i det 21. århundre» viser at ulikhetene vokser raskt, skriver Kristiansen. Foto: Charles Platiau / AFP / NTB Scanpix
ULIKHETEN VOKSER: Det er urovekkende når den franske økonomen Thomas Piketty (bildet) i sin bok «Kapital i det 21. århundre» viser at ulikhetene vokser raskt, skriver Kristiansen. Foto: Charles Platiau / AFP / NTB ScanpixVis mer

Kampen om likheten

Kampen om ulikheten står i arbeidslivet. Det er derfor vi i LO daglig kjemper kampen for at de som har minst skal få mer, og de som har mest skal bidra mer.

Debattinnlegg

LO har kjempet for likhet i over 100 år. Den siste tidens debatt viser at den kampen ikke er over.

Frihet, likhet og solidaritet har vært vårt mål i over hundre år. For oss henger det sammen. Det er ikke tilfeldig at de land med størst likhet, gir sine innbyggere størst muligheter. Rettferdige samfunn, med små forskjeller er de beste - for alle. Derfor er urovekkende når den franske økonomen Thomas Piketty i sin bok «Kapital i det 21. århundre» viser at ulikhetene vokser raskt.

Redusert ulikhet er ett av LOs viktigste politiske mål, og jeg vil si at vi har lyktes. Mye takket være bevisste politiske valg for å redusere ulikhet. Likelønn og lavtlønn er et tema i sentrale lønnsoppgjør, og sakte, men sikkert klarer vi å utjevne forskjellene. Velregulerte arbeidsmarkeder bidrar til større likhet i fordeling av makt og inntekt. Kort sagt bidrar en sterk fagbevegelse til å gi det samfunnet som år etter år topper FNs levekårsindeks.

Men vi ser at også i Norge øker ulikheten. De siste tallene viser at lønnsøkningen har vært størst for dem med høyest inntekt. De rikeste ti prosentene har hatt en lønnsvekst fra 2003 til 2013 på 57,6 prosent. De i motsatt enda av skalaen hadde en vekst i årslønn på 35 prosent i samme periode. Ser vi på den ene prosenten på toppen, de som i snitt tjente 1,6 millioner kroner i 2013, har lønnsveksten vært 65,4 prosent i perioden.

Jeg er bekymret for retningen den nye regjeringen nå varsler. Erna Solberg sier at de små skrittene man har sett hittil skal avløses av store sprang. Tiltakene som varsles vil gi mer ulikhet. Torbjørn Røe Isaksen slo i forkant av kommunevalget i 2011 fast at «Norge tåler økte forskjeller», og vi ser nå drypp av denne holdningen i de borgerlige partienes politikk. Formuesskatten skal bort, privatskoler skal opp i stort monn, og helsesektoren skal åpnes for store, internasjonale selskaper. For meg er det en oppskrift på mer ulikhet.

Nå varsler de borgerlige partienes nye angrep på selve fagbevegelsen. Den skal «vingeklippes» og Frp går lengst i sitt ønske om å komme «monopollignende organisasjoner som inngår avtaler sentralt for arbeidstakere og arbeidsgivere» til livs. Regjeringen vil endre arbeidsmiljøloven for å gi fagbevegelsen mindre innflytelse.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Vi vet at etter som fagbevegelsen kom under angrep i land etter land, og organisasjonsgraden falt, økte også inntektsulikheten. Fagbevegelsen er en avgjørende kraft for å sikre likhet og rettferdighet i lønnsdannelsen. Fagorganisering og økonomisk utjevning henger sammen. Parallelt med at fagbevegelsen mistet medlemmer i USA, har arbeidstakerne fått en stadig mindre del av verdiskapningen. Mange land med lav organisasjonsgrad, har stor ulikhet.

I Storbritannia og Tyskland har ulikheten økt i takt med at organiseringen har gått ned. Sverige fortsatt har relativt lav inntektsulikhet, men ulikhetene der har vokst raskere enn i noe annet vestlig land. Det faller sammen med at fagorganiseringen falt fra 80 prosent til 68 prosent de siste 15 årene.

Spørsmålet blir da: ønsker de borgerlige et samfunn med større ulikhet? Jeg tror det. Høyrepolitikk gir armslag for offensive finansmarkeder og skattelette. Det har gitt jappetid og etterfølgende sammenbrudd. En slik utvikling bidrar til at mange faller utenfor, men også at maktbalansen i samfunnet endres.

Kampen om ulikheten står i arbeidslivet. Det er derfor vi i LO daglig kjemper kampen for at de som har minst skal få mer, og de som har mest skal bidra mer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook