UTELUKKER IKKE MER SAMARBEID: Der Spiegel-journalistene Marcus Rosenbach (t.v.) og Holger Stark samarbeidet med Wikileaks og Julian Assange om de store avsløringene fra amerikansk forsvar og diplomati i 2010. Nå har de skrevet bok om Wikileaks. Foto: DER SPIEGEL
UTELUKKER IKKE MER SAMARBEID: Der Spiegel-journalistene Marcus Rosenbach (t.v.) og Holger Stark samarbeidet med Wikileaks og Julian Assange om de store avsløringene fra amerikansk forsvar og diplomati i 2010. Nå har de skrevet bok om Wikileaks. Foto: DER SPIEGELVis mer

- Kampen om nettet har så vidt begynt

Nettaktivismen til Wikileaks og Anonymous kan virke mot sin hensikt, mener forfatteren av en ny bok om Wikileaks.

Den løse alliansen av nettaktivister med blant andre varslerplattformen Wikileaks, hackergruppa Anonymous og piratbevegelsen, utgjør en formidabel endringskraft. Men frykten de skaper i det politiske og økonomiske etablissementet kan paradoksalt nok kan ende opp med å framprovosere et mer lukket og overvåket nett.

Det mener  Marcel Rosenbach, en av de to forfatterne av boka «Statsfiende WikiLeaks - korleis ei gruppe hackarar utfordrar dei mektigaste nasjonene i verda» (Samlaget).

ROSENBACH og medforfatter Holger Stark jobbet tett på Wikileaks gjennom Der Spiegels samarbeid med varslernettsedet om  de lekkede krigsdagbøkene fra Irak og Afghanistan, og de diplomatiske rapportene fra USA. I boka skildrer de hvordan en gruppe hackere og nettaktivister anført av Julian Assange endret verden. Forfatterne gir også innblikk i en svært innflytelsesrik, men dysfunksjonell organisasjon, og tegner et portrett av en engenrådig og kontroversiell leder.

Det siste året har vært et mørkt kapittel i Wikileaks' korte historie.

Etter de dramatiske lekkasjepubliseringene i 2010 ble organisasjonen erklært en trussel mot rikets sikkerhet i USA, og gjenstand for en isolasjonsprosess der kredittinstitusjoner som VISA sperret adgangen til å motta donasjoner, mens Amazon ikke lenger ville drifte Wikileaks' nettside. Ifølge Rosenbach oppsto denne økonomiske og teknologiske blokkaden oppsiktsvekkende nok på frivillig basis, ikke etter påtrykk fra amerikanske myndigheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SÅ KOM voldtektssiktelsen mot Assange i Sverige, som forsatt venter på sin juridiske avklaring mens Assange sitter i husarrest i England. Den bidro til at Wikileaks det siste året har ligget nærmerst med brukket rygg.

Men både organisasjonen og Assange kan komme tilbake, tror Rosenbach.

- Wikileaks har et potsensiale for å bli relevante igjen. De er en global merkevare. Enten det er i India eller Peru vet folk at de er varslerplattformen. Men skal de gjeninnta posisjonen, må de snart få opp igjen løsningen som lar folk sende inn dokumenter sikkert, sier Rosenbach til Dagbladet.

EGET TALKSHOW: Juilan Assange har fått seg eget talkshow på russisk TV, og debuterte oppsiktsvekkende nok med å intervjue Hizbollah-leder Hassan Nasrallah. - Jeg ville heller sett Wikileaks-lekkasjer fra Russland og fra Hizbollah, sier Wikileaks-forfatter Marcus Rosenbach. Foto: SCANPIX
EGET TALKSHOW: Juilan Assange har fått seg eget talkshow på russisk TV, og debuterte oppsiktsvekkende nok med å intervjue Hizbollah-leder Hassan Nasrallah. - Jeg ville heller sett Wikileaks-lekkasjer fra Russland og fra Hizbollah, sier Wikileaks-forfatter Marcus Rosenbach. Foto: SCANPIX Vis mer

«Send inn»-knappen, med sin underliggende teknologi med ekstremt høye krav til sikkerhet for å sikre innsendernes anoymitet, tok programmereren, en av Wikileaks' mange avhoppere, med seg da han sluttet i protest.

For en utenforstående observatør er det lett å tenke at Assanges posisjon må være varig svekket, men Rosenbach tror ikke nødvendigvis det:

- Man skal ikke undervudere lojaliteren til Assange, særlig i hacktivistmiljøet. Men samtidig må man huske at Wikileaks bare er et mellomledd. Assange er ingen ting uten kilder.

- Det som er sikkert, helt uavhengig av hvordan det går med Wikileaks, er at varslerplattformene er kommet for å bli. Ideen er der ute, og den forsvinner ikke. Se bare på alle alternativene på leakdirectory.org.

JULIAN ASSANGE jobber for tida aktivt med å bygge seg en form for jurdisk og politisk immunitet, mener Rosenbach. Han har, av alle ting, fått seg eget talkshow som sendes i Russland, og vil stille til valg for senatet i hjemlandet Australia.

- Å lede et talkshow er journalistisk virksomhet. Journalister har visse rettigheter. Det samme gjelder politikere. Jeg leser dette som rent strategiske manøvre.

ETTER NOEN ÅR som løs kanon i mediebildet, var det ironisk nok samarbeidet med medier som New York Times, The Guardian og Der Spiegel i 2010 som virkelig løftet Wikileaks og Assange opp og fram på den internasjonale arenaen. Symbiosen gaet helt annet gjennomslag enn tidligere lekkasjer. Samtidig la organisasjonen om til en mer journalitisk tilnærming, både i metode og retorikk.

Wikileaks forandret mediene, men mediene forandret også Wikileaks.

I OSLO: Marcel Rosenbach har vært i Oslo for å drive PR for boka om Wikileaks. Foto: JAN OMDAHL
I OSLO: Marcel Rosenbach har vært i Oslo for å drive PR for boka om Wikileaks. Foto: JAN OMDAHL Vis mer

Selv om Assange har vist seg som en utfordrende samarbeidspartner, tror ikke Der Spiegel-redaktøren det blir uaktuelt med flere slike prosjekter.

- Det handler ikke om Asssange. Det handler om materialet som lekkes. Er det ekte? Har det nyhetsverdi? Da kan man ikke utelukke det.

Rosenbach minner også om at det ikke er Wikileaks som fant opp konseptet varsling:

- Vi har hatt en varslerplattform i flere århundrer. Den kalles pressen.

Å BLI ERKLÆRT STATSFIENDE har utvilsomt gjort det vanskeligere for Wikileaks å jobbe mot vanlige kilder. Rosenbach viser blant annet til at president Obama, som i valgkampen framsto som en varslernes venn, nå har skiftet linje fullstendig. Behandlingen av Bradley Manning, den påståtte kilden til lekkasjene fra Irak og Afghanistan ot den sjokkerende «collateral murder»-videoen, er heller ikke egnet til å inspirere flere varslere.

- Forskjellen mellom behandlingen av Manning og av Daniel Ellsberg, som lakk de såkalte Pentagon-papirene i 1971, er utrolig, mener Rosenbach. Ellsbergs lekkasjer regnes som en viktig årsak til at den amerikanske opinionen snudde mot Vietnam-krigen, og Ellsberg har de senere årene uttrykt sin støtte til Wikileaks ved flere anledninger.

Wikileaks utsatte posisjon kan være en medvirkende årsak til at organisasjonen nå har begynt å publisere materiale som ser ut til å komme fra målrettede hackerangrep, snarere enn vanlige lekkasjer.

Hackergruppa Anonymous har tatt æren for de mer enn fem millioner epostene Wikileaks har publisert fra det private etterretnigsselskapet Stratfor. Materialet avslører sterke bindinger mellom industri og overåking, men inneholder også store mengder sensitiv personinformasjon som neppe har offentlighetens interesse.

I HUSARREST: Julian Assange må melde seg for politiet i England hver dag. Foto: SCANPIX
I HUSARREST: Julian Assange må melde seg for politiet i England hver dag. Foto: SCANPIX Vis mer

- Det et annet spill, et annet spor. Anonymous ser ut til å ha endret strategi fra endret fra DDoSa-grep og blokkering til mer målrettede hackerangrep. Dette« hack & lekk»-systemet forsvinner ikke, men det er vanskelig fra et journalistisk synspunkt. Før eller siden må Wikileaks velge. Assange eksperimenterer med metoder, med moralske standarder. Det er mulig han i framtida vil satse mer på crowdsourcing og mindre på samarbeid med store mediemerkevarer.

ROSENBACH mener den løse alliansen mellom varslergrupper som Wikileaks, hacktivistmiljøer som Anonymous og piratbevegelsen er en endringskraft mange ennå ikke har fattet rekkevidden av:

- Kampen om nettet har så vidt begynt. Denne internasjonale bevegelsen er blitt neglisjert. Makt blir flyttet, som en reaksjon på hvordan politikerne vil regulere nettet. Det vi ser, er de digitalt innfødte som kjemper mot de etablerte politiske og kommersielle maktinstitusjonenes forsøk på å kolonisere nettet.

Rosenbach mener kursendringen til Obama, behandlingen av Bradley Manning og kredittinstitusjonenes blokkade av Wikileaks viser at det etablerte makta ikke sitter stille og ser på. Frykter han at nettaktivistenes destabiliserende strategi kan frampovosere et enda strengere globalt nettregime enn vi ellers ville fått, med sterkere overvåking og svekkende rettstatsprinsipper?

- Jo, det er en stor fare for at Wikileaks og Anonymous kan oppnå det motsatte av sine egentlige målsetninger. De skremmer så mange at de fort kan bli unnskyldningen for et helt nytt sett med såkalt antiterror-lovgiving på nettet.

Rosenbach mener nettaktivistene er flinkere til å si hva de er mot, enn hva de er for:

- Demografien i disse miljøene er veldig ung. Det er alltid unge som tiltrekkes av revolusjonære ideer. De vet veldig godt hva de ikke vil ha, men ser du på hva de framlegger som et alternativ, finner du ikke mye. Det er overraskende og litt sjokkerende, og et kjerneproblem for bevegelsen: De har ikke tenkt nok på gjenomførbare alternative løsninger.

I TRØBBEL: Forskjellen i behandlingen av Bradley Manning (bildet) og Daniel Ellsberg, som lakk de såkalte Pentagon-papirene i 1971, er utrolig, mener Marcus Rosenbach. Foto: SCANPIX
I TRØBBEL: Forskjellen i behandlingen av Bradley Manning (bildet) og Daniel Ellsberg, som lakk de såkalte Pentagon-papirene i 1971, er utrolig, mener Marcus Rosenbach. Foto: SCANPIX Vis mer