Kampen om nettet

KONTROLL OVER NETTET: Frykten for at FN skal kontrollere internett er ubegrunnet, skriver Kofi Annan.

Toppmøtet om global informasjonsutveksling vil blir avholdt i Tunis den 17. november. Hovedformålet er å sørge for at fattige land kan ta del i de økonomiske og sosiale utviklingsfordelene den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien, inkludert internett, tilbyr. Men innspurten til møtet er preget av en økende grad av feilinformasjon.En gal oppfatning, som man har kunnet høre oftere og oftere i det siste, er at De forente nasjoner vil ta over, overvåke og kontrollere internett. Dette kunne ikke vært fjernere fra sannheten. FN har ikke planer om å ta over internett, men vil kun sørge for en verdensomspennende utstrekning. Dette er kjernepunktet i møtet.I løpet av møtet er det forventet sterke meninger og følelser omkring beskyttelse av internett. Internett har i løpet av den korte levetiden vært årsak til dramatiske og ofte revolusjonære forandringer i områder som strekker seg fra helse og utdanning til journalistikk og politikk. I FNs eget utviklingsarbeid har vi bare så vidt skimtet begynnelsen av de ulike fordelene internett kan by på: Raskere og bedre koordinert bistand for katastrofeofre, livreddende medisinsk informasjon for fattige i avsidesliggende områder, og tilgang til usensurert informasjon, mulighet for å utrykke misnøye og be om hjelp for folk som er fanget i undertrykkende styresett.

BEKYMRINGER OM bruk av internett for å oppfordre til terrorisme eller hjelpe terrorister, spre pornografi, forenkle ulovlige aktiviteter, glorifisere nazisme og andre hatske ideologier er også berettiget. Ved å sensurere cyberspace, sette det tekniske fundamentet på spill eller overlate det til et strengt statlig oppsyn, vender man ryggen til et av dagens beste verktøy for fremgang. Å forsvare internett er å forsvare selve friheten.Til nå har kontroll av bruken av internett, som spam og internettkriminalitet, blitt taklet stykkevis og delt, mens infrastrukturen for internett har blitt styrt av et uformelt, men effektivt samarbeid av ulike institusjoner ledet av private bedrifter, det sivile samfunn og akademiske og fagtekniske samfunn. Men utviklingsland syns det er vanskelig å følge alle disse prosessene og føler seg utelatt fra internetts styringsstrukturer.USA fortjener vår takk for å ha utviklet og gjort internett globalt tilgjengelig. Av historiske årsaker har USA hatt den avgjørende myndigheten over noen av de sentrale ressursene, men mange sier at denne autoriteten burde bli delt med resten av det internasjonale samfunnet. USA, som har utøvd kontrollansvaret rettferdig og ærefult, vedkjenner at andre regjeringer har rett til å ha bekymringer angående offentlig politikk og suverenitet, og at forsøkene på å få mer internasjonale styringsordninger må fortsette. Behovet for forandring ligger ikke i fortiden eller nåtiden, men er begrunnet i en framtid som vil være preget av en dramatisk internettøkning i utviklingsland.

VI SER NÅ begynnelsen på en dialog mellom to forskjellige kulturer - det ikke-statlige internettsamfunnet, med uformelle avgjørelsesprosesser på grasrotnivå, og mer formelle og organiserte organer som regjeringer og mellomstatlige organisasjoner. Internett har blitt så viktig for nær sagt alle lands økonomier og administrasjoner at det nesten er naivt å tro at regjeringer ikke viser interesse, særlig ettersom offentlige tjenestetilbud på områder som utdanning og helse vil bli enda mer utbredt. De er avhengige av korrekte retningslinjer for internett og av samarbeid med hverandre og internettsamfunnet. Regjeringer kan ikke bestemme reglene alene, men må lære å samarbeide med ikke-statlige aktører. Det er tross alt de som har spilt en viktig rolle i utbyggingen og koordineringen av internett, og de vil forbli drivkraften bak videre ekspansjon og innovasjon.På det forrige møtet i Genève for to år siden endte diskusjoner om kontroll av internett i stå. FNs medlemsland ba meg derfor om å etablere en arbeidsgruppe for å utforske emnet dypere. Arbeidsgruppen om kontroll av internett la frem konklusjonene i en rapport. Rapporten reflekterer medlemslandenes synspunkt, men ikke FNs. Den foreslår opprettelse av et nytt dialogforum, som ikke har myndighet til å ta avgjørelser, men hvor alle berørte parter kan møtes for å dele informasjon og erfaringer samt diskutere vanskelige emner.

ARBEIDSGRUPPEN HAR også lagt fram flere alternativer for fremtidige kontrollordninger, med en varierende grad av innblanding fra regjeringer og forholdet til De forente nasjoner. Noen hevder at FN burde ta over de tekniske organene som driver internett, noen ønsker å opprette et nytt FN-organ, mens andre foreslår at FN ikke skal spille noen rolle i dette. Alle sier at den daglige driften av internett bør bli overlatt til tekniske institusjoner, ikke minst for å beskytte det mot den daglige opphetede politiske debatten. Disse forslagene, samt andre, blir nå vurdert av FNs medlemsland.Alle anerkjenner behovet for en mer internasjonal deltakelse i diskusjonen omkring styring av internett. Uenigheten ligger i hvordan man skal oppnå dette. Så la oss legge til side frykten for et FN-stempel på internett. Uansett hvor mye noen ønsker å angripe FN - dette argumentet holder ikke mål. FN ønsker bare å fremme dialog og enighet blant partene, og til syvende og sist at alle kan ta del i de fordelene internett byr på.Utredninger før toppmøtet har på nytt bekreftet menneskers rett til å søke, motta og gi informasjon og ideer gjennom media, uavhengig av grenser. Jeg oppfordrer alle parter til å komme til Tunisia for å bygge en bro over de digitale forskjellene. De bør også være klare til å bygge et åpent samfunn og i tillegg til å føre denne enestående gaven fra det tjuende århundre inn i det tjueførste århundre. FAKTANETTETS FRAMTIDI dag begynner en tre dager lang FN-konferanse om teknologi i Tunis. 10 000 deltakere, inkludert 45 regjeringssjefer fra hele verden, samt representanter for selskaper som Google, Intel og Microsoft deltar på konferansen. EU-forhandlere og representanter fra en rekke andre land har reist et krav om at beslutninger som har med hvordan internett organiseres skal tas av et multilateralt organ, og at amerikanske myndigheter idag har for stor kontroll over prosessene. Amerikanske myndigheter, som finansierte utviklingen av internett på 1960-tallet er ikke tilhengere av forslaget. Møtet i Tunis er også omstridt fordi vertslandet er sterkt kritisert fra flere hold for sin holdning til sensur av informasjon.